victoriav.blogg.no

Hvorfor jeg sluttet å blogge

  • 04.09.2017 - 12:00

Hei dere! Tenkte jeg bare skulle skrive litt om hvorfor jeg sluttet å blogge. Det var egentlig mange små grunner. Det mest åpenbare er jo at jeg mistet sakte, men sikkert, motivasjon til å blogge. Det skal jo være noe man gjør fordi man elsker det, og hvis man ikke gjør det lenger er det jo ingen vits å fortsette. Men la oss gå nærmere inn på noen av dem!

Lei av alt det overfladiske
Først og fremst ble jeg drittlei av hvordan bloggverdenen hadde blitt. Så utrolig mye clickbaits og teite innlegg, reklame og sponsing og fake forbilder. Operasjoner, restylane, botox. Jeg begynte å tenke mer over hvor overfladisk alt hadde blitt - jeg også. Fikk rett og slett bare nok. Bloggverdenen er fortsatt ikke noe bedre, kanskje om mulig enda verre enn noen gang, men jeg må bare blogge sånn som jeg vil uansett. Ikke føle at jeg må gjøre meg så sykt interessant og lage de verste clickbaitoverskriftene og selge sjelen min for noen gratis barberhøvler.


2013

Begynte å game
Like før jeg begynte på master oppdaget jeg spillet League of Legends og jeg ble hekta fra første game. Det tok egentlig over livet mitt en god stund, selv om jeg klarte å prioritere skole også. Jeg ville heller sitte hjemme å spille enn å være med venner eller dra ut å feste. Blogg var bare utrolig kjedelig sammenlignet med det fantastiske rushet jeg fikk av å vinne et game! Jeg er ikke like avhengig nå lenger, hehe.

Masterstudier
Jeg hadde hørt at det første semesteret på master kom til å være det hardeste, men akkurat hvor hardt kunne jeg aldri forestilt meg. Det var en ganske annen måte å jobbe og tenke på, det krevdes mer av oss og ja, det tok veldig psykisk på. Det ble ikke så mye tid til annet. Det er så lett å føle at alle andre leser pensum hele tiden, at alle forstår så mye mer enn deg og at de synes alle fagene er så interessante. Men sånn er det ikke. Det var uansett veldig hardt å starte på master. Etter det første semesteret ble det iallfall mye bedre, og jeg føler at det var minst like "lett" som bachelor etter det. 

SAMSUNG CAMERA PICTURES
2015: fadderuke på masterstudiet

For tjukk
Dette er litt trist, men jeg følte rett og slett at jeg hadde blitt for tjukk til å blogge. Jeg mistet lysten til å ta bilder av meg selv. Sammenlignet meg konstant med alle andre, de perfekte Instagram-jentene med tynne armer, flat mage og smale lår. Det er så idiotisk! Jeg har litt "rund" beinbygning, jeg har former og jeg kan rett og slett aldri bli sånn som Emma Roberts, uansett hvor mye jeg drømmer om det. Alt man kan gjøre er å spise sunt og trene og være glad for en frisk kropp! Men jeg vet like godt som noen hvor vanskelig det kan være å tenke sånn.

Så ja, dette var noen av grunnene til at jeg sluttet å blogge. Jeg tror man fort blir veldig selvopptatt av å være blogger. Eller, det kommer så klart an på hva man blogger om, men de fleste populære bloggerne i Norge lever av å skrive om seg selv. Det er kanskje ikke så rart at alle blir besatt av å vise seg på sitt beste, og at de skaper en perfekt verden på nettet. Jeg skulle bare ønske at det ikke var så mye av det! Hva tenker dere om dette?

Frykten for å bli gammel

  • 21.09.2016 - 16:55

Det var sykt gøy å bli 18, det å endelig kunne drikke og kjøpe alkohol, kunne stemme i valg og mulighet til å få førerkort. Det var enda morsommere å bli 20, for da ble jeg ikke nektet adgang på de kule utestedene lenger. Fake leg var aldri min greie. Nå derimot, er det ikke like gøy å bli eldre lenger...

Man får hele tiden påminnelser om at det å være ung er best, alle moteblader og reklamer fokuserer på klær, sminke og hår som skal få kvinner til å se ung ut igjen. Det å være ung blir jo assosiert med å være frisk, sprek, rynkefri, fast i formene og alt mulig positivt, så det er kanskje ikke så rart at det er så stort fokus på det. Før følte jeg aldri på den frykten for å bli gammel, jeg bare levde og ble eldre og det var greit.

18-årsfeiring i rosa og mammas brudetiara ♥
 

Jeg har en venninne som mener at livet er "over" når man fyller 25, for da begynner alt å henge på kroppen. Tenk så ungt 25 fortsatt er! Så har vi de mennene som er med og støtter tankegangen om at kvinner mister relevans med alderen. "Menn eldes bedre og kan dessuten få barn hele livet, kvinner blir bare dvaske". Jeg skulle ønske det ikke var så stort fokus på alder hele tiden, det er bare slitsomt og dessuten ikke noe man kan gjøre noe med uansett. 

Livet er ikke over før det er over. Mange unge mener at livet er "over" når man blir for eksempel 40 eller 50, men det er en så idiotisk tankegang. Man tilpasser seg alt hele tiden, og ting går så gradvis at man ikke plutselig våkner en dag og tenker: "Oi, nå er jeg 50, nå er jeg gammel og livet mitt er over, kanskje på tide å legge meg ned og dø?" Selv om noen får midtlivskriser, da, men det får være en annen sak. Man kommer ikke til å tenke på samme måte som da man var 20. 

Jeg vil iallfall prøve å la være å bli påvirket av alle andres tanker om det å bli eldre. Og til alle andre som bekymrer seg: Slapp av. Livet er ikke over før det er over - altså et par meter under jorda. 

Har noen av dere tenkt over dette noen gang?

It's a good life

  • 17.07.2016 - 17:39

Laptopen min har takket for seg, så for tiden bruker jeg mamma sin. Og hun har utrolig mange bilder jeg aldri har sett av meg før! Haha, det er jo litt gøy. Det er veldig mange feriebilder, og også en del hverdagsbilder. Det er så fint å se tilbake på. Men det gir meg også en litt ... dårlig følelse, jeg vet ikke. Jeg har hatt et så utrolig godt liv, sikkert mye bedre enn jeg klarer å tenke over selv eller sette nok pris på. Alle disse minnene er utelukkende gode, og det er så urettferdig at jeg skal ha det så godt når det er så mange i verden som har det så forferdelig. Spesielt med tanke på alt som skjer rundt i verden for tiden, med Nice, Tyrkia, USA og mange andre land. 

Det skjer nye terrorangrep hele tiden og folk klikker og myrder andre, og det er så mange som dør absolutt hele tiden. Det er så meningsløst. Utallige familier er oppløst i sorg over å ha mistet noen bare den siste uken. Og her sitter jeg og har det så altfor godt? Jeg prøver å forestille meg all smerten, men det blir for mye. Og jeg kan likevel ikke kjenne den på ordentlig. Det er så rart. Likevel tar jeg meg i å kjede meg, å sove bort dagene mine, ikke sette stor nok pris på alt jeg har. Så bortkastet dette livet er på meg. Tenker jeg iallfall noen ganger. Lever jeg livet mitt riktig? Hvordan kan man sette mer pris på det? Burde jeg gjort ditt, burde jeg gjort datt? Hvordan lever man på best mulig måte? Disse tankene kan gjøre meg gæren i blant. Men ja, til tross for disse tankene... it's a good life. Jeg er utrolig glad i livet mitt, selvfølgelig. Men det er så rart at det skal være så stor forskjell på folk. 

It takes a whole life to learn how to live

  • 31.03.2016 - 13:19

Man blir så sykt opptatt av livet og dets oppgaver, alt man skal gjøre og bli ferdig med og det som er morsomt og det som er kjedelig. Så glemmer man å tenke på personene som er i livet ditt hele tiden, man setter ikke nok pris på de tingene som virkelig er viktig. Man glemmer å tenke på at en dag vil man gi hva som helst for bare én dag til med dem: mamma, pappa, bror, venner, venninner. Da kommer ikke alt man gjorde, eller ikke gjorde, til å ha noe å si. De fullførte oppgavene er ikke verdt noe, og de ufullførte oppgavene er ikke lenger viktig. Man tenker bare: "hvorfor satte jeg ikke mer pris på dem da de var her?"

Victoria

Velkommen



Hei og velkommen til min blogg! Jeg heter Victoria, er 24 år og er fra Oslo. Jeg har en bachelorgrad i HR og Personalledelse og en mastergrad i Ledelse og Organisasjonspsykologi.

Jeg begynte å blogge i 2008 og blogget med stor lidenskap i mange år, før andre interesser tok over (for ikke å snakke om studier!) Nå blogger jeg litt av og til når jeg kjenner savnet.

kontakt: victoriablogg@outlook.com

instagram: victoriaven

Blogg.no reklame

Follow
Follow

Søk i bloggen

Kategorier

Arkiv

Bloggdesign

hits