victoriav.blogg.no

Frykten for å bli gammel

  • 21.09.2016 - 16:55

Det var sykt gøy å bli 18, det å endelig kunne drikke og kjøpe alkohol, kunne stemme i valg og mulighet til å få førerkort. Det var enda morsommere å bli 20, for da ble jeg ikke nektet adgang på de kule utestedene lenger. Fake leg var aldri min greie. Nå derimot, er det ikke like gøy å bli eldre lenger...

Man får hele tiden påminnelser om at det å være ung er best, alle moteblader og reklamer fokuserer på klær, sminke og hår som skal få kvinner til å se ung ut igjen. Det å være ung blir jo assosiert med å være frisk, sprek, rynkefri, fast i formene og alt mulig positivt, så det er kanskje ikke så rart at det er så stort fokus på det. Før følte jeg aldri på den frykten for å bli gammel, jeg bare levde og ble eldre og det var greit.

18-årsfeiring i rosa og mammas brudetiara ♥
 

Jeg har en venninne som mener at livet er "over" når man fyller 25, for da begynner alt å henge på kroppen. Tenk så ungt 25 fortsatt er! Så har vi de mennene som er med og støtter tankegangen om at kvinner mister relevans med alderen. "Menn eldes bedre og kan dessuten få barn hele livet, kvinner blir bare dvaske". Jeg skulle ønske det ikke var så stort fokus på alder hele tiden, det er bare slitsomt og dessuten ikke noe man kan gjøre noe med uansett. 

Livet er ikke over før det er over. Mange unge mener at livet er "over" når man blir for eksempel 40 eller 50, men det er en så idiotisk tankegang. Man tilpasser seg alt hele tiden, og ting går så gradvis at man ikke plutselig våkner en dag og tenker: "Oi, nå er jeg 50, nå er jeg gammel og livet mitt er over, kanskje på tide å legge meg ned og dø?" Selv om noen får midtlivskriser, da, men det får være en annen sak. Man kommer ikke til å tenke på samme måte som da man var 20. 

Jeg vil iallfall prøve å la være å bli påvirket av alle andres tanker om det å bli eldre. Og til alle andre som bekymrer seg: Slapp av. Livet er ikke over før det er over - altså et par meter under jorda. 

Har noen av dere tenkt over dette noen gang?

It's a good life

  • 17.07.2016 - 17:39

Laptopen min har takket for seg, så for tiden bruker jeg mamma sin. Og hun har utrolig mange bilder jeg aldri har sett av meg før! Haha, det er jo litt gøy. Det er veldig mange feriebilder, og også en del hverdagsbilder. Det er så fint å se tilbake på. Men det gir meg også en litt ... dårlig følelse, jeg vet ikke. Jeg har hatt et så utrolig godt liv, sikkert mye bedre enn jeg klarer å tenke over selv eller sette nok pris på. Alle disse minnene er utelukkende gode, og det er så urettferdig at jeg skal ha det så godt når det er så mange i verden som har det så forferdelig. Spesielt med tanke på alt som skjer rundt i verden for tiden, med Nice, Tyrkia, USA og mange andre land. 

Det skjer nye terrorangrep hele tiden og folk klikker og myrder andre, og det er så mange som dør absolutt hele tiden. Det er så meningsløst. Utallige familier er oppløst i sorg over å ha mistet noen bare den siste uken. Og her sitter jeg og har det så altfor godt? Jeg prøver å forestille meg all smerten, men det blir for mye. Og jeg kan likevel ikke kjenne den på ordentlig. Det er så rart. Likevel tar jeg meg i å kjede meg, å sove bort dagene mine, ikke sette stor nok pris på alt jeg har. Så bortkastet dette livet er på meg. Tenker jeg iallfall noen ganger. Lever jeg livet mitt riktig? Hvordan kan man sette mer pris på det? Burde jeg gjort ditt, burde jeg gjort datt? Hvordan lever man på best mulig måte? Disse tankene kan gjøre meg gæren i blant. Men ja, til tross for disse tankene... it's a good life. Jeg er utrolig glad i livet mitt, selvfølgelig. Men det er så rart at det skal være så stor forskjell på folk. 

It takes a whole life to learn how to live

  • 31.03.2016 - 13:19

Man blir så sykt opptatt av livet og dets oppgaver, alt man skal gjøre og bli ferdig med og det som er morsomt og det som er kjedelig. Så glemmer man å tenke på personene som er i livet ditt hele tiden, man setter ikke nok pris på de tingene som virkelig er viktig. Man glemmer å tenke på at en dag vil man gi hva som helst for bare én dag til med dem: mamma, pappa, bror, venner, venninner. Da kommer ikke alt man gjorde, eller ikke gjorde, til å ha noe å si. De fullførte oppgavene er ikke verdt noe, og de ufullførte oppgavene er ikke lenger viktig. Man tenker bare: "hvorfor satte jeg ikke mer pris på dem da de var her?"

Victoria

Hei og velkommen til min blogg! Jeg heter Victoria, er 23 år og er fra Oslo. Jeg har en bachelorgrad i HR og personalledelse, og nå studerer jeg til en master på BI.

På denne bloggen skriver jeg om hverdagen min og mine interesser; blant annet klær og mote, shopping, fotografi, dyr (mine tre skjønne birmakatter og Penny the pomeranian), bøker, filmer og serier.

kontakt: victoriablogg@outlook.com

instagram: victoriaven

Follow
Follow

Søk i bloggen






Blogger outfit 160x600.jpg

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

hits