Stand up, poor and tired – but more than this

Merker at denne tiden av året er kjip for veldig mange. Ferien og sommeren er over, det blir kaldere og mørkere. Jeg pleide egentlig å elske høsten – jeg pleide å forbinde den med spenning, frisk luft og mange sosiale begivenheter. Men så langt … nope. Jeg er ikke så glad for at vi går mot vinter igjen, den er altfor lang og altfor kald.

 

Jeg skulle bodd i et annet land hvor det aldri er vinter, men jeg kommer aldri til å ta det steget. 

Jeg skulle skrevet en bok, men jeg klarer aldri å fullføre en side. 

Jeg skulle vært positiv, men styggen på ryggen har blitt en av mine nærmeste.

Jeg skulle begynt å lese en bok jeg lovet en venninne å lese, men jeg tar meg aldri tid til det. 

Jeg skulle fulgt drømmene mine, men de er for store og jeg er ikke nok.

Jeg skulle vært ute i verden og reddet liv, men jeg klarer så vidt å redde mitt eget. 

 

Når ting ser litt mørkt ut, liker jeg å sette på the Killers med Bling (Confession of a King). Den er så fin. Den handler om å slite med nederlag og hvor lett det er å miste fokus på målene man har. Og den har veldig bra truck i seg så det er ikke noen deppelåt, heller styrkende.

Så må man bare tenke at det ikke er et dårlig liv, men en dårlig dag. Eller periode. Kan noe utrolig bra please skje snart? Jeg er klar.

When I offer you survival
You say it’s hard enough to live
Don’t tell me that it’s over, stand up
Poor and tired, but more than this