Når alt er over begynner likevel noe nytt

Hei hei!

I dag har jeg hatt en nokså produktiv dag, hvor jeg blant annet har fått spilt inn to videoer til YouTube. Sannsynligvis får jeg redigert ferdig en av dem før kvelden er omme også! Elsker når jeg er in the zone og får gjort alt jeg har planlagt.

Dagen er ikke den samme uten min daglige islatte! (Som jeg har blitt veldig flink til å lage hjemme, og ikke kjøpe ute hele tiden, hehe).

Mai er som regel en av de beste månedene i året for meg, så jeg er så glad for at vi endelig er der. Det har vel mye med årstiden å gjøre, at det blir mye varmere igjen og alle kommer ut av dvalen sin. Så på en måte er jeg livredd for å “gå glipp av noe”, selv om jeg ikke er helt sikker på hva det skulle være. Jeg er redd for å blunke, og at det plutselig er vinter igjen. Så jeg ønsker å jobbe mer med å være til stede, ikke bare vente på helgen, vente på ferie og så videre. Få ting gjort. Prøve å bruke dagene og ettermiddagene for alt det er verdt. Ta mange fine bilder, jobbe med kanalen. Gjøre ting i dag som jeg vil takke meg selv for i morgen og alt det der.

Jeg håper det blir en helt fantastisk sommer! Samtidig vet jeg at jeg må jobbe for det selv, og det er jeg helt klar for. Det er på tide å slutte og sove, og start doing stuff.

I kveld skal jeg kose meg med god middag med familien. Klarer nesten ikke vente på maten! Det er både en forbannelse og en velsignelse å være et ekte matvrak… Forbannelsen er at det er vanskelig å gå ned i vekt, det er dyrt, og man bruker veldig mye tid på å tenke på mat. Samtidig er det en velsignelse, for tenk så mye automatisk glede man får i hverdagen av å nyte god mat! Jeg lurer veldig på hvordan det er å være en sånn person som ikke bryr seg så mye om mat. Det er bare helt uvirkelig for meg. Jeg lever helt klart for å spise, og ikke bare spiser for å overleve. Mat er livet.

Vi blogges!

Turen går til … CANNES!

Jeg har lenge hatt lyst til å ta en tur et sted før jeg får ny jobb, men det har ikke vært så lett å få det til å passe med andre. Heldigvis fikk jeg det til og drar nå med meg Sindre til Cannes! Vi lander i Nice, og så tar vi toget til Cannes, som tar rundt en halvtime. Det kunne egentlig like gjerne blitt Nice vi skulle bo i, men jeg har vært der før, så da blir det Cannes. Selv om det er mange år siden jeg har vært i Nice, og så var det med skoleklassen, så det ville uansett blitt en annerledes tur nå.

Så når dere leser dette er jeg allerede på vei (med mindre Norwegian plutselig har bestemt seg for å streike, huff), og vi lander i Nice rundt kl. 12.00. Tenker vi er på hotellet i Cannes rundt kl. 13.30-14.00. Wii, som jeg gleder meg!

Hvis dere synes disse bildene er litt randome, så er de det. Men jeg har helt glemt å vise dem! Dette er blomstene jeg fikk av jobben da jeg sluttet – var de ikke fine? Så det ble en liten photoshoot med de, haha.

Vi blir borte til tirsdag, så det er ikke sånn fryktelig lenge, men jeg tror likevel vi får nytt en fin liten ferie der. Har lest at det ikke er så mye å se og utforske i Cannes uansett, ikke på samme måte som med andre byer som for eksempel Roma iallfall. Men jeg har lagret flere steder i Google Maps jeg vil sjekke ut, og så kan det fort hende at vi tar en tur innom Monaco. Det er rundt 1 time og 20 minutter med toget, så det er absolutt gjennomførbart. Det hadde vært kult!

Uansett kan man alltids shoppe, chille på stranden (hvis været tillater det) og kose seg på restauranter med god mat og vin.

Litt usikker på om jeg får oppdatert dere derfra, men jeg skal prøve. For tiden har jeg bare en Chromebook som laptop, og jeg har fortsatt ikke helt knekt koden med å overføre/redigere bilder på den. Det er sannelig ikke lettvint!

Så ja, vi blogges plutselig!

Det fineste om våren

Hei folkens! Håper alle har en fin påske så langt og gjør ting dere kanskje ikke har tid til ellers. Det er vel kanskje ikke så lenge til påsken er over når jeg tenker meg om? Tror kanskje det er første gang i mitt liv at jeg ikke enten er i utlandet eller på hytta, bare rolig bypåske. Det er merkelig stille her, men også veldig deilig. Tror jeg trengte dette! Har masse tid til å henge med venninner, så det er stort sett det jeg har gjort de siste dagene.

Jeg elsker at det begynner å bli grønt ute! Får alltid skikkelig vårstemning når jeg ser dette:

Ååh, er det ikke fint? Gleder meg til alle trærne blomstrer, og spesielt til syrinen kommer.

Her om dagen (det var riktignok rett før påske) møtte jeg Peili for lunsj på Bambus Sushi. Den i Bjørvika, for den er rett ved jobben (eller gamlejobben nå). De har lunsjbuffet, noe som er fantastisk! Da kan man forsyne seg av akkurat det man ønsker til en fast pris.

Peili, min gamle kollega fra DNB <3

De har ikke bare sushi, men også annen asiatisk mat som en del av buffeten. Jeg virkelig elsker nudlene, det smaker nesten enda bedre enn sushien.

Og runde nummer to! Det var YUM.

I dag er planen å møte Nora, kanskje vi drar til sentrum og sitter ute et sted i sola eller noe. Det er iallfall kjempefint vær, og jeg er gira på å komme meg ut nå! Vi blogges.

Største nooben på treningssenteret

God aften! 

Rett på overskriften – hvorfor er jeg noob, spør du?

Det er ganske enkelt: I går var jeg og trente sammen med Sindre, og hadde egentlig en veldig god økt – men med dårlige ettervirkninger. Jeg er nokså nybegynner når det kommer til trening (det har jeg vel vært i flere år nå, for jeg har prøvd å komme inn i det mange ganger). Uansett, etter treningen i går fikk jeg så vanvittig vondt i korsryggen, og jeg skjønte virkelig ikke hva det kom av. Jeg hadde det før treningen i går også, så jeg koblet det ikke umiddelbart til treningen.

Så kom jeg på at jeg trente på søndag også, og det kan ha vært på grunn av den ene øvelsen jeg har i treningsprogrammet mitt, kettlebell swing, for den gjorde jeg i går også, og da ble det jo mye verre. Så jeg har tydeligvis gjort den øvelsen veldig feil! Har vært sykt vondt å stå og gå i hele dag, og nå ligger jeg helt slått ut her i senga og blogger. Det er så latterlig vondt. Hvis ikke det er nybegynnerfeil, så vet ikke jeg. La oss håpe det blir bedre snart!

Og tror dere ikke jeg greide å ryke på en reklamesmell? Altså jeg blir utrolig påvirket av influencere (det ligger vel i ordet), og det er heldigvis ikke på den måten at jeg får lyst til å operere meg eller ta fillers, men heller kjøpe ting de reklamerer for. Det gjelder for det meste klær og sminke da, ikke teite tilbud som betakaroten og hårpiller og slikt.

Så nå har jeg bestilt abonnement på Goodiebox… Jeg trodde jeg var sterkere enn dette, men så lå jeg her da,  syntes veldig synd på meg selv med ryggen min, og da levde fingrene sitt eget liv på mobilen og vipps så var det bestilt. For de som ikke vet det, så er det altså den tjenesten hvor man får en boks med skjønnhetsprodukter hver måned, og så er det forskjellig innhold hver gang. Men det så veldig spennende ut, så nå gleder jeg meg egentlig veldig til første pakke som kommer om 7-10 dager 🙂

HAN SÅ VIDEOEN MIN! – Uken som gikk

Er det ikke veldig standard blogger å ha sånn “uken som gikk”? Det er jo egentlig litt fint å reflektere over livet og dagene som går, slik at ikke alt bare ender opp som en eneste stor blur. Altså blur som i blurry. Uansett, la oss bare kaste oss uti det:

 

Ukens høydepunkt:

Høydepunktet var definitivt High School Musical-maraton med Oda, Malene og Nora! Det var kjempekoselig å mimre sammen (samtidig som vi lo oss halvt i hjel over hvor kleine de filmene egentlig er, men som var bedre enn selve livet da vi var yngre). Nora dro halvveis i den siste filmen fordi hun synes den var så dårlig … Haha! Vi koste oss masse, da.

Ukens nedtur:

Tror egentlig ikke jeg hadde noen skikkelig nedtur forrige uke? Jeg har hatt en kjip periode ganske lenge nå, så humøret har lenge vært flatt og motivasjonen på bunn, men nå føler jeg at det endelig begynner å gå oppover igjen. Så egentlig ble det litt positivitet på dette punktet her nå. Er det juks?

Ukens irritasjonsmoment:

Dette har vært et irritasjonsmoment for meg lenge, men jeg synes virkelig det skjærer i ørene når folk ikke klarer å uttale kj-lyden riktig! Det er jo bare flere og flere som gjør dette, og snart er det normalen, så i følge språkforskere er dette en naturlig språkendring og noe som blir helt vanlig. Så nå må jeg lide for at jeg faktisk ble lært opp til å si denne lyden riktig, for jeg hører jo så altfor godt når andre ikke klarer det. Skulle ønske jeg var uvitende om dette…

Ukens flause:

Det må ha vært da mamma og jeg endelig klarte å komme oss bort på treningssenteret sammen på søndag, noe som var et historisk øyeblikk i seg selv. MEN, da vi meldte oss inn for en stund siden fikk vi ikke medlemskort, bare beskjed om at vi kunne taste inn kode for å gå gjennom en sånn kjettinggrind, i påvente av å få egne kort. Så kommer vi inn i resepsjonen da, so far so good – men der ble vi stående, for den grinda var låst med hengelås! Så da sto vi der da, og bare “jaja vi prøvde”… (Det var ubetjent fordi det var søndag). Heldigvis var det en mann som ville låne bort kortet sitt for å beepe oss inn. Veldig snilt, men vi følte oss kanskje ikke så veldig høye i hatten der vi sto. Vi fikk til en bra økt uansett da!

Ukens tanke:

Lurer på om jeg kanskje skal begynne å skrive noen form for fysisk dagbok igjen, for når jeg ser tilbake på ukene så husker jeg virkelig ingenting. Det er kanskje ikke uvanlig å ikke huske så detaljert hva man har gjort hver dag, men jeg pleide faktisk å være ganske flink til å huske sånt. Så det er litt “ekkelt” at jeg føler jeg har begynt å glemme så mye. Men forskjellen er at jeg pleide å skrive dagbok om kveldene, så kanskje jeg skjerpet hukommelsen på den måten? Trenger bare være noen setninger hver dag, om noe spesielt skjedde, sånn at jeg har noe å forbinde dagene med.

Ukens WTF:

Jeg fant ut at Tappelino (youtuber/streamer med 34 700 abonnenter) så videoen jeg gjorde om han og Mia Landsem, og viste den på direktestreamen sin for 220 seere. Han likte videoen også så det ut til, for han fikk chatten til å gå og like den – så nå har den over 100 likes! Det var først litt WTF, men så klart suupergøy! Føler jeg får litt mer motivasjon av sånne ting, når det føles som det skjer litt rundt kanalen min. Det var denne videoen han så:

 

 

 

Life is funny sometimes

Jeg har begynt å se på One Tree Hill igjen, og det er så vanvittig koselig! Jeg er typen som foretrekker å se filmer og serier jeg liker igjen, fremfor å se helt nye ting. Eller, en god blanding er det jeg liker. Ofte liker jeg å ha en serie jeg har sett før til å kose meg med, og så ha en ny og spennende serie jeg bytter på med som jeg ikke har sett før. MEN jeg er jo en liten gullfisk, så det er så mange detaljer jeg glemmer (kanskje naturlig etter hvert som årene går), så da får jeg nyte mine favorittserier igjen og igjen uten å huske alt på forhånd.

Så, One Tree Hill. Jeg digger at jeg har kommet inn i det igjen, for jeg prøvde å se på det for kanskje 1-2 år siden, men da var det kanskje så kort tid siden jeg hadde sett alt sist gang at jeg bare ikke ble engasjert nok til å fortsette. Hater når det er sånn, når man har lyst å se en serie igjen som man vet man elsker, men så føles det ikke like spennende lenger. Har det sånn med Gossip Girl og Sex and the City nå, så håper at jeg kan nyte det igjen om et par år.

Det er også interessant hvordan livsperspektivet forandrer seg, for første gang jeg så OTH var jeg vel rundt 11-12 år, og da hadde jeg helt andre favorittpersoner enn nå når jeg ser det som 25-åring. Jeg elsket jo Lucas og Peyton og jeg syntes det var greit at de hooket bak ryggen til Brooke fordi det var jo de to som var meant to be, og ikke Lucas og Brooke. Ser jo nå hvor feil det var, og nå hater jeg at de kan være så slemme mot Brooke som egentlig er så søt og snill. Helt utrolig hvordan kjæresten og bestevenninnen hennes kan holde på sånn og fortsatt klare å leve med seg selv! Og ja, jeg blir veldig engasjert i dette. Brooke fortjente så mye bedre, men samtidig er Peyton og Lucas så råtne at de fortjener hverandre. Hehe.

Det er så mange fine sitater fra serien, mange som har betydd mye for meg opp gjennom årene (haha, hvis man kan si det), og et av mine all-time favoritter er det Nathan som har:

“You ever heard the expression, ‘The best things in life are free’. Well, that expression is true. Every once in a while, people step up: they rise above themselves. Sometimes they surprise you and sometimes they fall short. Life is funny sometimes, it can push pretty hard. But if you look close enough, you can find hope in the words of children, in the bars of the song and in the eyes of someone you love. And if you’re lucky, if you’re the luckiest person on this entire planet, the person you love, decides to love you back.” Nathan Scott, S03E20.

Elsker det sitatet ♥

Og dere unge som ikke har sett One Tree Hill – dere har gått glipp av noe! Eventuelt – dere har mye godt i vente.

Tror kanskje ikke man får sett det på noen strømmetjeneste nå, men får håpe at det kommer på Netflix eller noe annet sted igjen en gang. Det er irriterende når man ser på en serie på en strømmetjeneste og så plutselig fjerner de den, derfor elsker jeg at jeg har favorittene mine på DVD – da kan man alltid se det man elsker!

Stand up, poor and tired – but more than this

Merker at denne tiden av året er kjip for veldig mange. Ferien og sommeren er over, det blir kaldere og mørkere. Jeg pleide egentlig å elske høsten – jeg pleide å forbinde den med spenning, frisk luft og mange sosiale begivenheter. Men så langt … nope. Jeg er ikke så glad for at vi går mot vinter igjen, den er altfor lang og altfor kald.

 

Jeg skulle bodd i et annet land hvor det aldri er vinter, men jeg kommer aldri til å ta det steget. 

Jeg skulle skrevet en bok, men jeg klarer aldri å fullføre en side. 

Jeg skulle vært positiv, men styggen på ryggen har blitt en av mine nærmeste.

Jeg skulle begynt å lese en bok jeg lovet en venninne å lese, men jeg tar meg aldri tid til det. 

Jeg skulle fulgt drømmene mine, men de er for store og jeg er ikke nok.

Jeg skulle vært ute i verden og reddet liv, men jeg klarer så vidt å redde mitt eget. 

 

Når ting ser litt mørkt ut, liker jeg å sette på the Killers med Bling (Confession of a King). Den er så fin. Den handler om å slite med nederlag og hvor lett det er å miste fokus på målene man har. Og den har veldig bra truck i seg så det er ikke noen deppelåt, heller styrkende.

Så må man bare tenke at det ikke er et dårlig liv, men en dårlig dag. Eller periode. Kan noe utrolig bra please skje snart? Jeg er klar.

When I offer you survival
You say it’s hard enough to live
Don’t tell me that it’s over, stand up
Poor and tired, but more than this

Monday is the day to be back at your passion

Da var det mandag igjen, men det er ingen grunn til å fortvile! Har du ikke hørt det? Monday is the day to be back at your passion. Helgene går alltid så fort, og det er da man ofte er med venner, familie og kjæreste og kanskje gjør forskjellige aktiviteter, mens det er i hverdagene jeg får gjort hobbyene mine. På kveldstid etter jobb vel og merke, hehe.

Jeg klør etter å filme flere videoer og laste dem opp til YouTube! Er ikke like effektiv på redigeringsdelen, så jeg henger alltid litt «etter» der – altså jeg filmer mange videoer, men kommer ikke rundt til å redigere dem. Den delen er jo meget tidkrevende, iallfall så perfeksjonistisk som jeg er på det! Og noen ganger «gruer» jeg meg litt til å begynne å redigere en ny video, spesielt de som jeg vet kommer til å ta mange, mange timer (som reisevlogger/ferier). Og da utsetter jeg det litt til… Perfeksjonistisk og utålmodig går ikke alltid så greit sammen.

Denne uken skal jeg også komme ordentlig i gang med treningen! Jeg synes jeg har vært nokså flink de siste ukene likevel; begynt å gå flere og lengre turer og mer trapper på jobb og slike ting. Forrige uke meldte jeg meg inn i Elixia, så første time der blir i morgen!

 

Hva vil du få gjort denne uken?