“Elsk meg” av Sophie Elise – bokanmeldelse

Hei dere!

I dag tenkte jeg å anmelde Sophie Elise sin nyeste bok «Elsk meg». Den er ikke så ny nå lenger, men jeg hadde skrevet ned dette for lenge siden med plan om å spille inn video, men så bestemte jeg meg for å droppe det fordi jeg hadde så mange andre videoer jeg heller ville spille inn. Så her kommer bokanmeldelsen i tekstform istedet.

Sophie Elise er en blogger jeg har fulgt helt siden starten, og da mener jeg starten. Jeg oppdaget bloggen hennes den uken hun la ut sitt første innlegg, så jeg har jo fulgt henne en del år nå. Da hun kom ut med den første boken «Forbilde» slukte jeg den rått, for man fikk vite masse som skjedde «bak kulissene».

«Elsk meg» er ganske annerledes fra «Forbilde». Der hvor «Forbilde» tok for seg oppveksten hennes og frem til hun er i starten av 20-årene, så handler den nye boken mest om en periode på rundt halvannet år som hun gikk gjennom relativt nylig. Den handler om en ulykkelig forelskelse og hvordan den forelskelsen endret henne.

Forresten er det nå bekreftet (offisielt!) at det er Henrik Thodesen som er “han” i boken hennes, selv om dette ikke akkurat var nytt for oss gossipjenter som følger med.

Vi får være med helt fra starten, da hun tilfeldigvis møter denne fyren i et middagsselskap, og så får vi følge hvordan dette bekjentskapet utvikler seg til noe mer, med alle opp- og nedturene som følger.

Jeg tror dette er en bok som veldig mange jenter kan kjenne seg igjen i, det med å være interessert i en fyr som bare ikke er like interessert tilbake, men så fortsetter man å håpe at det skal forandre seg. Man finner på rare unnskyldninger for både han og seg selv, og man ignorerer veldig mange røde flagg og varsellamper, bare fordi man ønsker så sterkt at det skal fungere. Been there, done that.

Det er mange tegn Sophie burde sett tidligere, men som hun beskriver så godt, så kjemper fornuften mot håpet, og ofte så er det håpet som vinner.

For det meste skriver hun godt, men jeg synes hun bruker forferdelig lange setninger her og der, som med fordel kunne vært kortet litt ned med flere punktum. Hun kan til tider også bruke et veldig grafisk språk som mange kanskje vil synes er litt grovt. Hun er for eksempel ikke redd for å beskrive kroppsvæsker som flyter hit og dit, men det er jo hennes valg som forfatter å skrive slik – og er nok også ment å provosere.

Dette er kanskje litt spoiler, men alle som følger henne vet dette: Det ender jo ikke bra med fyren i boken, og etter en siste krangel med han, stormer hun ut og drar til venninnen sin for å søke trøst. Hun gråter og sier at nå er hun ferdig med han, og det er hun tydeligvis, for plutselig tar hun opp bloggingen og blir seg selv igjen – vil jeg anta, for her stopper historien veldig brått. Og det er utrolig bra at hun endelig ga han opp, men jeg savner kanskje noe mer.

Man har vært gjennom hele denne tunge perioden med henne, og så plutselig er det over. Jeg synes det hadde vært bedre om man kunne fulgt henne litt lenger og fått se hvordan hun finner tilbake til seg selv og hvordan hun får tilbake livsgleden. Da hadde boken løftet seg noen hakk. Man sitter kanskje igjen med en følelse av anti-klimaks. En bok må jo ikke nødvendigvis være lærerik på alle punkter, men det hadde vært litt mer interessant om man også kunne se hvordan hun kommer over dette.

Boken er jo skrevet fra hennes synspunkt så naturlig nok blir den meget ensidig, og man er veldig inni hodet hennes hele tiden. Ettersom hun i dette tidsrommet nesten ikke er med familie og venner lenger, så blir det veldig lite kommunikasjon med andre og det er litt ensformig. Men det er jo også fordi hun faktisk gjorde veldig lite på den tiden, for alt hun gjorde var å vente på melding fra han. Så sånn sett er det veldig realistisk!

Jeg likte nok «Forbilde» bedre enn «Elsk meg», men dette var absolutt ikke en dårlig bok. Jeg synes den var interessant nok til at jeg leste den ut på én kveld, så jeg vil gi den terningkast 5. Med litt flere punktum, kanskje litt flere samtaler og en bedre avrunding på boken, så hadde det vært en 6’er, så alt i alt synes jeg det var en bra bok.

 

Forresten, så gjorde jeg en videobokanmeldelse av Anniken Jørgensens sin bok, “Bare en natt til”, som ble godt tatt imot, og den er også sett av Anniken selv, sitert på hennes instastory + hun har kommentert videoen. Den kan du se her:

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg