For en merkelig luksus

Wow, det gode været bare fortsetter! Det er så herlig ute nå at jeg nesten tror at det har blitt sommer. Skikkelig deilig!

I går hadde jeg Oda og Nora på besøk, og som vanlig satt vi bare og skravlet og lo oss halvt i hjel. Både over det som er morsomt i livene våres, og det som er så trist at vi fortsatt bare må le (haha). Etter hvert dro Nora videre til en grilling, og Oda og jeg lagde middag og så på film. Det som både er litt merkelig og morsomt, er at vi ofte velger filmer vi har sett hundre ganger før. Vi har sett MANGE filmer sammen opp gjennom årene, og mange ulike også, men vi liker å se ting vi allerede har sett. Så vi endte opp med en klassiker: den første Pirates of the Caribbean-filmen.

Midt under filmen:

Meg: Oda? Hvor mange ganger har vi egentlig sett denne filmen sammen?
Oda: Ikke såå mange ganger?
Meg: Kanskje 3-4?
Oda: Ja, noe sånt.

  1. Veldig morsomt at Oda sin definisjon av “ikke så mange ganger” er 3-4. Og det er bare de gangene vi har sett den sammen, og ikke med andre eller alene. Haha!
  2. Det slo meg at herregud, for en merkelig luksus dette er: å ha venner, at vi har vært venner i så mange år, at vi har hatt så mye tid sammen til at vi i det hele tatt har hatt mulighet til å se én film 3-4 ganger (ikke spør oss om hvor mange ganger vi har sett Ringenes herre). Ikke tro at vi bare ser film sammen heller, for vi gjør mye annet også. Lover.

Det var kanskje en rar ting å føle takknemlighet over, men samtidig betyr det kanskje noe mer også. At vi har hatt et ganske fint liv så langt i trygge Norge. Jeg er så heldig som alltid har hatt venner, og sannsynligvis alltid kommer til å ha det også.

Det er en luksus.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg