Er blogging døende?

Har dere også fått inntrykk av at blogging er døende?

Jeg savner den følelsen av å være hekta på å lese blogger (på den gammeldagse, sunne måten, og ikke den obsesse-over-andres-liv-og-kritisere-måten). Jeg føler storhetstiden til blogg kanskje var fra rundt 2009, da det virkelig begynte å ta av, og til kanskje… 2014?  Det var iallfall den tiden jeg leste mest blogger, og da kunne jeg kose meg skikkelig med å lese nye blogginnlegg fra favorittbloggerne mine. Ulrikke Lund, Elise “Living Doll”, Linnéa Myhre, Voe og en haug av andre jenter. Jeg fikk så mye inspirasjon av andre bloggere, og så elsket jeg å blogge selv også. Tanken på at jeg kanskje kunne inspirere andre på samme måte som de inspirerte meg, motiverte meg bare ytterligere! Savner den følelsen av å boble over av motivasjon, inspirasjon og glede. Nå er blogging helt annerledes.

Jeg føler kvaliteten på blogg generelt har gått kraftig ned. Nå er blogg bare et freakshow som handler om mest mulig misvisende clickbait-overskrifter, og “sjokkerende” utsagn og utlevering av sjela si på høyt nivå. Det er ikke noe “stilig” over det lenger, iallfall ikke de bloggene som troner øverst i Norge. Så føler jeg også at det er veldig lite “relatable” bloggere lenger. Alle skal være divaprinsesser og være såå interessante, men hvor ble det av de ordentlige, søte, naturlige, livsglade jentene som inspirerte bare fordi de var seg selv og ikke en vandrende klisjé? De sluttet å blogge.

Det kan hende det fortsatt er mange av de fine inspirerende bloggene der ute, men det hjelper liksom ikke, for det er jo nesten ingen som leser vanlige blogger lenger. Jeg merker det selv – kjeder jeg meg mye, går jeg innom de på toppen av blogglisten, men nå er det mest på grunn av det med bilkrasj og ulykker – man klarer ikke å ta øynene vekk.

YouTube – det nye blogg?

Det virker som at YouTube bare blir mer og mer populært når det gjelder livsstils og “vlogging”. Videoer har jo alltid vært populært, men det ble kanskje brukt mest som et suppelement til bloggingen – en måte å krydre opp bloggen på i ny on ne. Nå blir det mer hovedformatet. Barna har jo allerede fått med seg det, og det er de som er den største gruppen av seere.

Jeg føler kanskje ikke at folk på min alder er så veldig opptatt av, eller oppdatert på, YouTube som “bloggformat”, hvis dere skjønner hva jeg mener. For YouTube har jo vært populært i mange år, og “alle” ser på det, men ikke nødvendigvis på vloggere. Dessuten ligger Norge enda litt lenger bak i utviklingen enn for eksempel USA og England, hvor slike type YouTubere lenge har vært store kjendiser.

Jeg tror at mye av grunnen til at YouTube tar over for blogg, er at vi får tilbake mye av den autentisiteten som blogg-Norge hadde for mange år siden. Gjennom video får man formidlet en historie på en helt annen måte. Spørsmålet blir om vi klarer å “ødelegge” dette også …

Folk er lei av det oppstilte og alle glansbildene; vi vil ha mer av det som er gjenkjennbart, det som er «relatable». Ja, man kan fake mye i videoer også, men det er ikke like lett som gjennom tekst og bilder. De færreste har gode nok videoredigeringsevner til å gjøre midjen mindre og rumpa større, og man skal være veldig god skuespiller for å fake en helt ny personlighet på video. På mange måter er video mye mer «ekte».

YouTube kan jo være like ille som blogg med clickbait og misvisende thumbnails, men man merker jo fort hvilke YouTubere som legger ut kvalitet og de som bare er der for penger og fame. Mange av de store bloggerne er jo også på YouTube nå, med stor suksess. Det handler vel om å følge med i utviklingen og ta del i det. Likevel er det så trist at blogg begynner å bli så utdatert!

Alle bildene er fra min egen bloggtid. Blir litt nostalgisk og litt bekymret over hvor fort tiden går.

Men jeg elsker YouTube, både å se på og å laste opp videoer selv, og for meg er det nå mye mer interessant enn blogg. Når man lager egne videoer får man også brukt kreativiteten på en helt annen måte enn ved blogging, og jeg vil si det er mye mer krevende å være YouTuber enn blogger. Iallfall hvis man bryr seg litt om redigering.

Hva tenker dere om dette? Er blogging døende? Er YouTube det store nå?

Monday is the day to be back at your passion

Da var det mandag igjen, men det er ingen grunn til å fortvile! Har du ikke hørt det? Monday is the day to be back at your passion. Helgene går alltid så fort, og det er da man ofte er med venner, familie og kjæreste og kanskje gjør forskjellige aktiviteter, mens det er i hverdagene jeg får gjort hobbyene mine. På kveldstid etter jobb vel og merke, hehe.

Jeg klør etter å filme flere videoer og laste dem opp til YouTube! Er ikke like effektiv på redigeringsdelen, så jeg henger alltid litt «etter» der – altså jeg filmer mange videoer, men kommer ikke rundt til å redigere dem. Den delen er jo meget tidkrevende, iallfall så perfeksjonistisk som jeg er på det! Og noen ganger «gruer» jeg meg litt til å begynne å redigere en ny video, spesielt de som jeg vet kommer til å ta mange, mange timer (som reisevlogger/ferier). Og da utsetter jeg det litt til… Perfeksjonistisk og utålmodig går ikke alltid så greit sammen.

Denne uken skal jeg også komme ordentlig i gang med treningen! Jeg synes jeg har vært nokså flink de siste ukene likevel; begynt å gå flere og lengre turer og mer trapper på jobb og slike ting. Forrige uke meldte jeg meg inn i Elixia, så første time der blir i morgen!

 

Hva vil du få gjort denne uken?

Ferie, hvorfor gikk du så fort?

Nå er det et par uker siden jeg kom hjem fra Thassos, men jeg har ikke fått sett over alle bildene og videoklippene før nå. Tenkte å vise de fineste her!

Jeg var altså en uke i Hellas, på den lilla øya Thassos, med Sindre – og vi storkoste oss! Det var riktignok altfor varmt, men det virker ikke riktig å klage på det nå med dette været, haha.

DCIM100GOPROGOPR7457.JPG

DCIM100GOPROGOPR7638.JPG

Dette er Metalia Beach, som raskt ble favoritten vår!

DCIM100GOPROGOPR7526.JPG

Vi hadde en skikkelig fin ferie – en av dagene leide vi firhuling og kjørte rundt halve øya for å utforske så mange strender vi bare kunne. Vi rakk å bade på 4 forskjellige, så er veldig stolt av det altså. Det var gøy å gjøre noe litt annerledes!

DCIM100GOPROGOPR7491.JPG

DCIM100GOPROGOPR7869.JPG

En av dagene tilbragte vi på en båt, hvor vi fikk veldig god mat og badet både fra båten og på to nye strender. Totalt testet vi ut 8 forskjellige strender i løpet av ferien, og fortsatt var det mange vi ikke rakk å oppleve! Det er virkelig så mange nydelige strender på Thassos. Sanden er kanskje ikke silkemyk overalt, men vannet er fint og blått, og det varierer stort i hvor private og folksomme strendene er.

DCIM100GOPROGOPR7642.JPG

DCIM100GOPROGOPR7515.JPG

Her koser vi oss på Psili Ammos.

Hotellet vårt var kjempekoselig – veldig lite og fint. Her poserer Sindre på balkongen vår, hvor vi så rett ned på uteserveringene og stranden. Vi bodde forresten i Limenaria, på hotel Samaras som vi bestilte gjennom Ving. Veldig sånn familiedrevet lite hotell, med god service og kjempegod frokost. Ikke akkurat imponerende basseng, men hvem trenger vel det når man har så mange fine strender på øya?

Det eneste negative er at vi ble fullstendig spist opp av mygg om natten mens vi sov! Da jeg våknet trodde jeg at jeg hadde reagert kraftig på noe, for jeg så virkelig ikke ut med flekker overalt. Jeg så helt syk ut. Men fant ut at det “heldigvis” bare var mygg, så vi lærte raskt å lukke døren til balkongen om kvelden etter det. Aircondition kostet ekstra, men det ble vi nødt til å investere i.

DCIM100GOPROGOPR7748.JPG

Må også si at stranden rett utenfor hotellet var den dårligste av alle, så det hadde vært synd om vi ble der hele ferien! Det var veldig “hard”, steinete sand, i tillegg til at vannet var grumsete og det ble brådypt. Metalia beach var den nærmeste og det var der vi endte med å gå de fleste dagene. Den var dødsfin og ikke så stappa full av folk. Det var en liten (svett) spasertur med trapper og bakker bort dit, men helt klart verdt det!

 

Dere måå huske å sjekke ut vloggen fra ferien, for Thassos gjør seg enda bedre på video!

Jeg vil definitivt tilbake til Thassos en dag!

Jeg filmet ett sekund hver dag i 1 år

Hei dere! Fra juni 2017 til slutten av juni 2018 filmet jeg 1 sekund hver dag med en app som heter 1secondeveryday, og her er det ferdige resultatet! Det har virkelig gått supertfort, og det var ikke så stress som jeg trodde det skulle bli i det hele tatt. Jeg synes dette var så gøy at jeg vil anbefale ALLE å starte NÅÅ! Alt man trenger å gjøre er å filme litt hver dag, så velger man selv inni appen hvilket sekund man vil bruke, og når det har gått så lang tid som du ønsker (et år eller halvt år eller hva du vil), så setter den alt sammen for deg med datoer. Helt genialt!

Tenker å ta ut filmen etter et halvt år igjen sånn at jeg får 1. januar 2018 til 31. desember 2018, siden jeg har på en måte allerede halve året nå. Så kanskje jeg fortsetter etter det også, hvem vet?

 

FOR ET ÅR!

I filmen ser man meg gjøre mye forskjellig, blant annet:
– Har min aller første “ordentlige” (midlertidige) jobb, som var sommerjobb i DNB
– Jeg blir ferdig med masteren min på BI
– Får meg kjæreste…! (Klippet fra 19. juli er faktisk fra en av våre første dater, og det var en litt “sneaky” venninne av mamma som tok det (HAHA), da vi helt tilfeldig var på samme restaurant på Sørenga)
– Får min aller første “ordentlige” fulltidsjobb! Så heldig at også den er nydelige i Bjørvika
– To turer til England, den ene for å se Killers og den andre for å se Taylor Swift

Og mange konserter og festivaler!
– Palmesus i Kristiansand
– Findings Festival
– Gabrielle på Sentrum Scene
– Killers i Sheffield, England
– Kygo på Telenor Arena
– Killers igjen, på Telenor Arena
– James Blunt på Sentrum Scene
– Taylor Swift i London
– Eminem på Voldsløkka i Oslo

 

Edit: nå som jeg har filmet gjennom hele 2018 har jeg laget en oppdatert versjon her, med klipp kun fra 2018:

 

 

The worst day since yesterday

Jeg har ikke noe tidsbegrep akkurat nå. Er det virkelig bare en uke siden jeg kom hjem fra Hellas? Det virker som en evighet siden nå. 

Det har mildt sagt vært en ganske tung dag. Vi våknet til at katten vår, Zilina, ikke klarte å gå – hun bare dro bakbeina etter seg så det så ut som hun var lam. Hun mjauet og virket misfornøyd, men virket ikke som hun var i store smerter. Uansett tok vi henne med til veterinæren. Der konstaterte de at hun hadde fått en blodpropp som var grunnen til at hun var lam, og at det ikke var stor sjanse for at hun ville bli frisk igjen selv med behandling. Beina hennes ville sannsynligvis bare visne bort og kanskje aldri få igjen følelsene. Så det ville vært egoistisk å utsette henne for alt dette bare for et par år til, som uansett ikke ville vært et ordentlig liv for henne.

Så plutselig var hun borte fra oss. 

Hun er allerede begravet på hytta i Solør. Det er ganske trist å se hele listen med kjæledyr vi har hatt (prøver å ikke tenke tanken at lenger skal den også bli…) Nesten litt groteskt at vi nå har en hel kirkegård av kjæledyr vi har mistet. 

Det verste er at det skjedde så plutselig – hun var her i går og var helt fin, og i dag er hun borte. Og i morgen og alle dagene etter det. Jeg vet ikke om jeg koste med henne i går engang. Kanskje dagen før. Jeg skulle kost mer med henne.

Hun var så sinnsykt vakker.

Det er så rart at jeg aldri skal få se henne igjen, aldri kose med henne eller le av at hun jager datteren sin rundt i huset for å vaske henne. “Terroristvaskeren” kalte vi henne i blant, der hun omtrent satt oppå Nala og vasket henne omstendig i ørene. Hun var min lille Zilli. Og lille Nala kommer til å savne henne sånn, når hun etter hvert begynner å skjønne at noe er galt. De to hørte sammen, og nå må Nala klare seg uten mammaen sin. 

Det er alltid vondt å miste et kjæledyr, det blir ikke noe lettere. Dette er prisen for å ha ekstra familiemedlemmer man blir så glad i, men som dessverre ikke lever like lenge som oss. Man må bare tenke at denne siste smerten veier opp for alt det gode. Jeg kommer til å savne min lille, vakre Zilina så fælt. 

Ikke ta en eneste dag for gitt – hverken for dyr eller mennesker. Vi aner ikke hvor lang tid vi har sammen. Kos litt ekstra med kjæledyrene deres. Det er det man sitter igjen og tenker: “Jeg skulle kost enda mer med henne.

London-tur og konsert med Taylor Swift

I juni var jeg i London med Hanna og Lisbeth for å dra på Taylor Swift-konsert – og så klart for å shoppe! Vi dro på en onsdag og var til søndag, noe jeg synes er en ganske passelig lengde for en slik tur.

Vi hadde laget et helt program, som så ca slik ut:

Onsdag: Avreise, middag på Masala Zone.

Torsdag:
– Shopping i Oxford Street, halv dag på Primark.
– Afternoon tea på the Shard kl. 16:00

Fredag:
– Båttur til Camden market + sjekke ut Camden market (vi tok feil av tidene, så ble buss dit og båt hjem igjen)
– Taylor Swift-konsert på Wembley stadium!

Lørdag:
– Shoreditch (sjekke ut Boxpark, som var sånne små pop-up-butikker)
– Og dette var egentlig ikke planen, men vi måtte en tur tilbake til Primark for å kjøpe klær vi likte som vi så de to andre hadde kjøpt torsdagen, haha!
– Hamleys lekebutikk

DCIM100GOPROGOPR0185.JPG

The Shard, hvor vi hadde afternoon tea

Afternoon tea på the Shard var koselig, men absolutt oppskrytt. Vi fikk ikke bord ved et vindu så vi fikk ikke akkurat mulighet til å nyte utsikten. Drinken de lagde var altfor sterk, og så synes jeg det var litt teit at vi fikk to og to av de ulike dessertene når vi var tre personer. Da må alt deles opp så nøye. Så nei, finn heller et rimeligere sted for afternoon tea.

Vi bodde på the Alexandra i Sussex Gardens, som er i Paddington eller iallfall helt på grensen til Paddington. Det var stort sett Paddington stasjon vi gikk til for å ta tuben, selv om Lancaster gate også var i nærheten – bare bittelitt lenger å gå. Vi fikk hotellet veldig billig, så vi var meget spent på hvordan standarden kom til å være! Det var jeg som hadde bestemt hotellet (i samarbeid med de andre, så klart), så jeg følte litt på presset. Tenk om det var krise?

Heldigvis var rommet + badet veldig bra, eller greit, så da kunne jeg puste lettet ut. Vi hadde bestilt for tre personer, men hadde 4-mannsrom siden det var med en ekstra seng, så det gjorde at vi hadde litt mer plass. Det var digg! Hvis jeg skal trekke ned på noen ting var det blant annet at vi fikk rom halvveis under bakkeplan og det gikk folk utenfor vinduet vårt hele tiden. Men føler det er typisk for mange slike billige hoteller i London. Det var heller ikke gratis WIFI på hotellet, og skulle man ha det måtte man betale for det og sitte i resepsjonsområdet. Dette gikk egentlig helt fint for min del siden jeg har et bra mobilabonnement med massevis av mobildata, og det var god dekning på rommet.

DCIM100GOPROGOPR0170.JPG

Vi hadde inkludert frokost, men som med de fleste hotellfrokoster med denne standarden blir det til at man synes det er helt greit å spise der i 2 dager, og etter det går man og finner noe litt mer fristende et annet sted. Ser ikke på dette som noe stort minus akkurat ettersom det var forventet.

Sååå… Taylor Swift-konserten! Den var så utrolig bra og vi koste oss masse, til tross for at vi hadde sitteplasser på andre siden av jorda. Det ble mest til at vi så på storskjermene, noe som er litt synd, for jeg skulle jo gjerne sett henne mer med mine “egne” øyne. Det var uansett god stemning, og jeg elsker ALLE sangene hennes på det nye albumet utenom én (So it Goes). Så vi var godt forberedt på sangene hvis jeg kan si det sånn og da er det alltid ekstra morsomt på konsert!

Den blå Notting Hill-døra var skikkelig skuffende, haha! Den lå jo bare i en helt tilfeldig sidegate, med folk som hang ute og røyket, og stinkende søppelsekker rundt omkring. Ikke veldig glamorøst akkurat!

DCIM100GOPROGOPR0170.JPG

DCIM100GOPROGOPR0179.JPG

Indisk mat på Masala Zone, yum

Herregud, sånne puffy pannekaker med nutella og jordbær? YUM

Her er vlog fra turen:

Jeg gjorde ikke så mange snakkesekvenser på turen, for egentlig var planen å gjøre YouTube på engelsk, men det funket dårlig og var sykt kleint. Så jeg skal kjøre på med norsk fremover, men derfor ble det altså voiceover nå.


Hadde satt stor pris på om du abonnerte på kanalen – dersom du ønsker å se flere videoer fra meg, så klart!

YouTube

Jeg har virkelig fått øynene opp for YouTube de siste to årene, og jeg har lenge tenkt på å starte på “ordentlig” selv. Jeg har jo lagt ut en video her og der i løpet av årene, men mest fordi det er en enkel måte å legge ut video på. Nå er YouTube en hel greie i seg selv – det er liksom den nye bloggen, et helt samfunn, og folk kaller seg YouTubere. Man har på en måte sitt eget TV-show. Så jeg kommer til å laste opp en del videoer fremover, mer enn jeg kommer til å blogge. Jeg virkelig elsker det å filme, redigere, og sette det sammen til et ferdig produkt som forhåpentligvis kan underholde andre. Blogging er døende, og nå er det YouTube som virkelig gjelder.

Foreløpig har jeg 22 abonnenter, haha. 

 

Kanalen jeg kommer til å laste opp på er Victoria Ven og du kan finne den HER. Du kan også skrive inn www.victoriaven.no for å komme dit.

Jeg er så sykt gira på dette!!! Det gir meg sommerfugler i magen bare ved tanken og en livsgnist som bare blogging i sin tid kan måle seg med. Dette blir bra!

Å blogge eller ikke blogge

Jeg savner å blogge!

Blogging kommer nok ikke til å bli det den en gang var – for meg, med at jeg blogget tre ganger om dagen og alltid tenkte “blogg, blogg, blogg”. Det er kanskje ikke helt sunt heller. Men jeg savner et sted å legge ut bilder og å skrive litt, så derfor kommer jeg til å blogge her i blant. Jeg er fortsatt utrolig interessert i fotografi og finner stor glede i å ta fine bilder, men har på en måte ingen ordentlige steder å legge det ut. Jeg kan jo legge ut på Facebook, men er det i det hele tatt noen som gjør det lenger? Utenom å bytte profilbilde og forsidebilde? Føler det er litt nørd å lage album der og bare “her er noen bilder jeg har tatt”. Eller? Vel, det er vel stort sett Instagram det går i for de fleste nå. Jeg burde vel bli flinkere til å oppdatere der. Men det er liksom ikke nok, så derfor er jeg altså her. Igjen.

Det er jo ikke bare det med å kunne vise bilder jeg savner med å blogge. Jeg savner å skrive, og det å ha et lite sted å drive som er bare mitt. Jeg har hatt stor glede av blogging i så mange år – det var virkelig en stor del av livet mitt på et tidspunkt. Det har gitt meg mange gode minner, lærdom, og ikke minst fysiske (les: digitale) minner i form av tusenvis av bilder av meg og venner, familie, kjæledyr, og ja, bare livet. Det er utrolig fint å ha! Jeg er jo en bildehoarder. Hvis noen skulle lure, så er alle tidligere blogginnlegg slettet, for jeg hadde en periode hvor jeg ville rense min digitale tilstedeværelse. Men jeg sparte på veldig mange innlegg ved å lime det inn i Word-dokument, og bildene har jeg jo på en egen harddisk uansett. Så dette er blanke ark. Blank blogg.

Dokument med 134 sider, for å være nøyaktig. Og det var kanskje 1/10 av det jeg sparte på.