Jeg filmet ett sekund hver dag i 1 år

Hei dere! Fra juni 2017 til slutten av juni 2018 filmet jeg 1 sekund hver dag med en app som heter 1secondeveryday, og her er det ferdige resultatet! Det har virkelig gått supertfort, og det var ikke så stress som jeg trodde det skulle bli i det hele tatt. Jeg synes dette var så gøy at jeg vil anbefale ALLE å starte NÅÅ! Alt man trenger å gjøre er å filme litt hver dag, så velger man selv inni appen hvilket sekund man vil bruke, og når det har gått så lang tid som du ønsker (et år eller halvt år eller hva du vil), så setter den alt sammen for deg med datoer. Helt genialt!

Tenker å ta ut filmen etter et halvt år igjen sånn at jeg får 1. januar 2018 til 31. desember 2018, siden jeg har på en måte allerede halve året nå. Så kanskje jeg fortsetter etter det også, hvem vet?

 

FOR ET ÅR!

I filmen ser man meg gjøre mye forskjellig, blant annet:
– Har min aller første “ordentlige” (midlertidige) jobb, som var sommerjobb i DNB
– Jeg blir ferdig med masteren min på BI
– Får meg kjæreste…! (Klippet fra 19. juli er faktisk fra en av våre første dater, og det var en litt “sneaky” venninne av mamma som tok det (HAHA), da vi helt tilfeldig var på samme restaurant på Sørenga)
– Får min aller første “ordentlige” fulltidsjobb! Så heldig at også den er nydelige i Bjørvika
– To turer til England, den ene for å se Killers og den andre for å se Taylor Swift

Og mange konserter og festivaler!
– Palmesus i Kristiansand
– Findings Festival
– Gabrielle på Sentrum Scene
– Killers i Sheffield, England
– Kygo på Telenor Arena
– Killers igjen, på Telenor Arena
– James Blunt på Sentrum Scene
– Taylor Swift i London
– Eminem på Voldsløkka i Oslo

 

Edit: nå som jeg har filmet gjennom hele 2018 har jeg laget en oppdatert versjon her, med klipp kun fra 2018:

 

 

The worst day since yesterday

Jeg har ikke noe tidsbegrep akkurat nå. Er det virkelig bare en uke siden jeg kom hjem fra Hellas? Det virker som en evighet siden nå. 

Det har mildt sagt vært en ganske tung dag. Vi våknet til at katten vår, Zilina, ikke klarte å gå – hun bare dro bakbeina etter seg så det så ut som hun var lam. Hun mjauet og virket misfornøyd, men virket ikke som hun var i store smerter. Uansett tok vi henne med til veterinæren. Der konstaterte de at hun hadde fått en blodpropp som var grunnen til at hun var lam, og at det ikke var stor sjanse for at hun ville bli frisk igjen selv med behandling. Beina hennes ville sannsynligvis bare visne bort og kanskje aldri få igjen følelsene. Så det ville vært egoistisk å utsette henne for alt dette bare for et par år til, som uansett ikke ville vært et ordentlig liv for henne.

Så plutselig var hun borte fra oss. 

Hun er allerede begravet på hytta i Solør. Det er ganske trist å se hele listen med kjæledyr vi har hatt (prøver å ikke tenke tanken at lenger skal den også bli…) Nesten litt groteskt at vi nå har en hel kirkegård av kjæledyr vi har mistet. 

Det verste er at det skjedde så plutselig – hun var her i går og var helt fin, og i dag er hun borte. Og i morgen og alle dagene etter det. Jeg vet ikke om jeg koste med henne i går engang. Kanskje dagen før. Jeg skulle kost mer med henne.

Hun var så sinnsykt vakker.

Det er så rart at jeg aldri skal få se henne igjen, aldri kose med henne eller le av at hun jager datteren sin rundt i huset for å vaske henne. “Terroristvaskeren” kalte vi henne i blant, der hun omtrent satt oppå Nala og vasket henne omstendig i ørene. Hun var min lille Zilli. Og lille Nala kommer til å savne henne sånn, når hun etter hvert begynner å skjønne at noe er galt. De to hørte sammen, og nå må Nala klare seg uten mammaen sin. 

Det er alltid vondt å miste et kjæledyr, det blir ikke noe lettere. Dette er prisen for å ha ekstra familiemedlemmer man blir så glad i, men som dessverre ikke lever like lenge som oss. Man må bare tenke at denne siste smerten veier opp for alt det gode. Jeg kommer til å savne min lille, vakre Zilina så fælt. 

Ikke ta en eneste dag for gitt – hverken for dyr eller mennesker. Vi aner ikke hvor lang tid vi har sammen. Kos litt ekstra med kjæledyrene deres. Det er det man sitter igjen og tenker: “Jeg skulle kost enda mer med henne.

London-tur og konsert med Taylor Swift

I juni var jeg i London med Hanna og Lisbeth for å dra på Taylor Swift-konsert – og så klart for å shoppe! Vi dro på en onsdag og var til søndag, noe jeg synes er en ganske passelig lengde for en slik tur.

Vi hadde laget et helt program, som så ca slik ut:

Onsdag: Avreise, middag på Masala Zone.

Torsdag:
– Shopping i Oxford Street, halv dag på Primark.
– Afternoon tea på the Shard kl. 16:00

Fredag:
– Båttur til Camden market + sjekke ut Camden market (vi tok feil av tidene, så ble buss dit og båt hjem igjen)
– Taylor Swift-konsert på Wembley stadium!

Lørdag:
– Shoreditch (sjekke ut Boxpark, som var sånne små pop-up-butikker)
– Og dette var egentlig ikke planen, men vi måtte en tur tilbake til Primark for å kjøpe klær vi likte som vi så de to andre hadde kjøpt torsdagen, haha!
– Hamleys lekebutikk

DCIM100GOPROGOPR0185.JPG

The Shard, hvor vi hadde afternoon tea

Afternoon tea på the Shard var koselig, men absolutt oppskrytt. Vi fikk ikke bord ved et vindu så vi fikk ikke akkurat mulighet til å nyte utsikten. Drinken de lagde var altfor sterk, og så synes jeg det var litt teit at vi fikk to og to av de ulike dessertene når vi var tre personer. Da må alt deles opp så nøye. Så nei, finn heller et rimeligere sted for afternoon tea.

Vi bodde på the Alexandra i Sussex Gardens, som er i Paddington eller iallfall helt på grensen til Paddington. Det var stort sett Paddington stasjon vi gikk til for å ta tuben, selv om Lancaster gate også var i nærheten – bare bittelitt lenger å gå. Vi fikk hotellet veldig billig, så vi var meget spent på hvordan standarden kom til å være! Det var jeg som hadde bestemt hotellet (i samarbeid med de andre, så klart), så jeg følte litt på presset. Tenk om det var krise?

Heldigvis var rommet + badet veldig bra, eller greit, så da kunne jeg puste lettet ut. Vi hadde bestilt for tre personer, men hadde 4-mannsrom siden det var med en ekstra seng, så det gjorde at vi hadde litt mer plass. Det var digg! Hvis jeg skal trekke ned på noen ting var det blant annet at vi fikk rom halvveis under bakkeplan og det gikk folk utenfor vinduet vårt hele tiden. Men føler det er typisk for mange slike billige hoteller i London. Det var heller ikke gratis WIFI på hotellet, og skulle man ha det måtte man betale for det og sitte i resepsjonsområdet. Dette gikk egentlig helt fint for min del siden jeg har et bra mobilabonnement med massevis av mobildata, og det var god dekning på rommet.

DCIM100GOPROGOPR0170.JPG

Vi hadde inkludert frokost, men som med de fleste hotellfrokoster med denne standarden blir det til at man synes det er helt greit å spise der i 2 dager, og etter det går man og finner noe litt mer fristende et annet sted. Ser ikke på dette som noe stort minus akkurat ettersom det var forventet.

Sååå… Taylor Swift-konserten! Den var så utrolig bra og vi koste oss masse, til tross for at vi hadde sitteplasser på andre siden av jorda. Det ble mest til at vi så på storskjermene, noe som er litt synd, for jeg skulle jo gjerne sett henne mer med mine “egne” øyne. Det var uansett god stemning, og jeg elsker ALLE sangene hennes på det nye albumet utenom én (So it Goes). Så vi var godt forberedt på sangene hvis jeg kan si det sånn og da er det alltid ekstra morsomt på konsert!

Den blå Notting Hill-døra var skikkelig skuffende, haha! Den lå jo bare i en helt tilfeldig sidegate, med folk som hang ute og røyket, og stinkende søppelsekker rundt omkring. Ikke veldig glamorøst akkurat!

DCIM100GOPROGOPR0170.JPG

DCIM100GOPROGOPR0179.JPG

Indisk mat på Masala Zone, yum

Herregud, sånne puffy pannekaker med nutella og jordbær? YUM

Her er vlog fra turen:

Jeg gjorde ikke så mange snakkesekvenser på turen, for egentlig var planen å gjøre YouTube på engelsk, men det funket dårlig og var sykt kleint. Så jeg skal kjøre på med norsk fremover, men derfor ble det altså voiceover nå.


Hadde satt stor pris på om du abonnerte på kanalen – dersom du ønsker å se flere videoer fra meg, så klart!

YouTube

Jeg har virkelig fått øynene opp for YouTube de siste to årene, og jeg har lenge tenkt på å starte på “ordentlig” selv. Jeg har jo lagt ut en video her og der i løpet av årene, men mest fordi det er en enkel måte å legge ut video på. Nå er YouTube en hel greie i seg selv – det er liksom den nye bloggen, et helt samfunn, og folk kaller seg YouTubere. Man har på en måte sitt eget TV-show. Så jeg kommer til å laste opp en del videoer fremover, mer enn jeg kommer til å blogge. Jeg virkelig elsker det å filme, redigere, og sette det sammen til et ferdig produkt som forhåpentligvis kan underholde andre. Blogging er døende, og nå er det YouTube som virkelig gjelder.

Foreløpig har jeg 22 abonnenter, haha. 

 

Kanalen jeg kommer til å laste opp på er Victoria Ven og du kan finne den HER. Du kan også skrive inn www.victoriaven.no for å komme dit.

Jeg er så sykt gira på dette!!! Det gir meg sommerfugler i magen bare ved tanken og en livsgnist som bare blogging i sin tid kan måle seg med. Dette blir bra!

Å blogge eller ikke blogge

Jeg savner å blogge!

Blogging kommer nok ikke til å bli det den en gang var – for meg, med at jeg blogget tre ganger om dagen og alltid tenkte “blogg, blogg, blogg”. Det er kanskje ikke helt sunt heller. Men jeg savner et sted å legge ut bilder og å skrive litt, så derfor kommer jeg til å blogge her i blant. Jeg er fortsatt utrolig interessert i fotografi og finner stor glede i å ta fine bilder, men har på en måte ingen ordentlige steder å legge det ut. Jeg kan jo legge ut på Facebook, men er det i det hele tatt noen som gjør det lenger? Utenom å bytte profilbilde og forsidebilde? Føler det er litt nørd å lage album der og bare “her er noen bilder jeg har tatt”. Eller? Vel, det er vel stort sett Instagram det går i for de fleste nå. Jeg burde vel bli flinkere til å oppdatere der. Men det er liksom ikke nok, så derfor er jeg altså her. Igjen.

Det er jo ikke bare det med å kunne vise bilder jeg savner med å blogge. Jeg savner å skrive, og det å ha et lite sted å drive som er bare mitt. Jeg har hatt stor glede av blogging i så mange år – det var virkelig en stor del av livet mitt på et tidspunkt. Det har gitt meg mange gode minner, lærdom, og ikke minst fysiske (les: digitale) minner i form av tusenvis av bilder av meg og venner, familie, kjæledyr, og ja, bare livet. Det er utrolig fint å ha! Jeg er jo en bildehoarder. Hvis noen skulle lure, så er alle tidligere blogginnlegg slettet, for jeg hadde en periode hvor jeg ville rense min digitale tilstedeværelse. Men jeg sparte på veldig mange innlegg ved å lime det inn i Word-dokument, og bildene har jeg jo på en egen harddisk uansett. Så dette er blanke ark. Blank blogg.

Dokument med 134 sider, for å være nøyaktig. Og det var kanskje 1/10 av det jeg sparte på.