Life is funny sometimes

Jeg har begynt å se på One Tree Hill igjen, og det er så vanvittig koselig! Jeg er typen som foretrekker å se filmer og serier jeg liker igjen, fremfor å se helt nye ting. Eller, en god blanding er det jeg liker. Ofte liker jeg å ha en serie jeg har sett før til å kose meg med, og så ha en annen ny og spennende serie jeg bytter på med som jeg ikke har sett før. MEN jeg er jo en liten gullfisk, så det er så mange detaljer jeg glemmer (kanskje naturlig etter hvert som årene går), så da får jeg nyte mine favorittserier igjen og igjen uten å huske alt på forhånd.

Så One Tree Hill. Jeg digger at jeg har kommet inn i det igjen, for jeg prøvde å se på det for kanskje 1-2 år siden, men da var det kanskje så kort tid siden jeg hadde sett alt sist gang at jeg bare ikke ble engasjert nok til å fortsette. Hater når det er sånn, når man har lyst å se en serie igjen som man vet man elsker, men så føles det ikke like gøy lenger (kanskje detaljene fortsatt var for klare for meg). Har det sånn med Gossip Girl og Sex and the City nå, så håper at jeg kan nyte det igjen om et par år.

Det er også interessant hvordan livsperspektivet forandrer seg, for første gang jeg så OTH var jeg vel rundt 11-12 år, og da hadde jeg helt andre favorittpersoner enn nå når jeg ser det som 25-åring. Jeg elsket jo Lucas og Peyton før og antar jeg syntes det var greit at de hooket bak ryggen til Brooke fordi det var jo de to som var meant to be, og ikke Lucas og Brooke. Ser jo nå hvor feil det var, og nå hater jeg at de kan være så slemme mot Brooke som egentlig er så søt og snill. Helt utrolig hvordan kjæresten og bestevenninnen hennes kan holde på sånn og fortsatt klare å leve med seg selv! Og ja, jeg blir veldig engasjert i dette.

Jeg har alltid likt Nathan og Haley og alltid syntes at de har vært søte sammen, men jeg tror jeg liker dem enda bedre nå. Etter å ha vært gjennom litt av hvert selv, så relaterer jeg litt mer til utfordringer de har, og jeg heier virkelig på dem – selv om jeg vet hvordan det går!

Det er så mange bra sitater fra serien, mange som har betydd mye for meg opp gjennom årene (haha, hvis man kan si det), og ett av mine all-time favoritter er det Nathan som har:

“You ever heard the expression, ‘The best things in live are free’. Well, that expression is true. Every once in a while, people step up: they rise above themselves. Sometimes they surprise you and sometimes they fall short. Life is funny sometimes, it can push pretty hard. But if you look close enough, you can find hope in the words of children, in the bars of the song and in the eyes of someone you love. And if you’re lucky, if you’re the luckiest person on this entire planet, the person you love decides to love you back.” Nathan Scott, S03E20.

Elsker det sitatet, kanskje også mye på grunn av klippene de viser i serien mens han sier det. Alt er bare så fint, stemningen og alt. Har ikke kommet så langt ennå, er bare halvveis i sesong 1, men gleder meg til alt det fine jeg fortsatt har i vente. OTH ♥

Og dere unge som ikke har sett One Tree Hill – dere har gått glipp av noe! Eventuelt, dere har mye godt i vente.

Tror kanskje ikke man får sett det på noen strømmetjeneste nå, men får håpe at det kommer på Netflix eller noe annet sted igjen en gang. Det er irriterende når man ser på en serie på en strømmetjeneste og så plutselig fjerner de den, derfor elsker jeg at jeg har favorittene mine på DVD – da kan man alltid se det man elsker!

Stand up, poor and tired – but more than this

Merker at denne tiden av året er kjip for veldig mange. Ferien og sommeren er over, det blir kaldere og mørkere, alle er lei av jobben selv om man nettopp har startet. Jeg pleide egentlig å elske høsten – jeg forbandt den med spenning, frisk luft og mange sosiale begivenheter. Men så langt … not a fan. Jeg er ikke så glad for at vi går mot vinter igjen, den er altfor lang og altfor kald. 
 

Jeg skulle bodd i et annet land hvor det aldri er vinter, men jeg kommer aldri til å ta det steget. 

Jeg skulle skrevet en bok, men jeg klarer aldri å fullføre en side. 

Jeg skulle vært positiv, men styggen på ryggen har blitt en av mine nærmeste.

Jeg skulle begynt å lese en bok jeg lovet en venninne å lese, men jeg tar meg aldri tid til det. 

Jeg skulle fulgt drømmene mine, men de er for store og jeg er ikke nok.

Jeg skulle vært ute i verden og reddet liv, men jeg klarer så vidt å redde mitt eget. 
 

Når ting ser litt mørkt ut, liker jeg å sette på the Killers med Bling (Confession of a King). Den er så fin. Den handler om å slite med nederlag og hvor lett det er å miste fokus på målene man har. Og den har veldig bra truck i seg så det er ikke noen deppelåt, heller styrkende.

Så må man bare tenke at det ikke er et dårlig liv, men en dårlig dag. Eller periode. Kan noe utrolig bra please skje snart? Jeg er klar.

When I offer you survival
You say it’s hard enough to live
Don’t tell me that it’s over, stand up
Poor and tired, but more than this

 

Bokanmeldelse av Anniken Jørgensen sin nye bok “Bare en natt til” | Annijor

Hei!

Dere har sikkert fått med dere at Anniken Jørgensen, eller Annijor, nylig utga sin første bok “Bare en natt til”. 

Jeg leste anmeldelsen til VG der den fikk en 2’er, og jeg hadde egentlig ikke tenkt å kjøpe boken, men så ble jeg veldig nysgjerrig på om den så ille som det VG beskrev så jeg bare kjørte på.

Nå har jeg laget en bokanmeldelse – på video! Jeg driver jo mest med YouTube så tenkte det var interessant med litt andre ting på kanalen min også. 

Videoen kan du se her:

Har dere lest den og hva synes dere?

En helg på Hvaler

Her er en vlog fra det som mest sannsynlig var min siste tur på hytta på Hvaler for i år. Litt trist, men jeg hadde det iallfall supert! Bare se videoen her:

 

 

Husk å abonnere på kanalen for å få opp vidoene med en gang de legges ut 🙂

Video fra Thassos (Hellas)

Her er vloggen fra Hellas-turen vår! Om du ikke allerede har sett den – check it out! Husk å abonnere på kanalen hvis du ikke gjør det fra før, så får du opp videoene med en gang de legges ut – i tillegg til at jeg blir veldig glad! Det er også veldig motiverende med likes og kommentarer på arbeidet mitt ♥
 

Er blogging døende?

Har dere også fått inntrykk av at blogging er døende?

Jeg savner den følelsen av å være hekta på å lese blogger (på den gammeldagse, sunne måten, og ikke den obsesse-over-andres-liv-og-kritisere-og-gossipe-måten). Jeg føler storhetstiden til blogg kanskje var fra rundt 2009, da det virkelig begynte å ta av, og til kanskje… 2014?  Det var iallfall den tiden jeg leste mest blogger, og da kunne jeg kose meg skikkelig med å lese nye blogginnlegg fra favorittbloggerne mine. Ulrikke Lund, Elise “Living Doll”, Linnéa Myhre, Voe og en haug av andre jenter. Jeg fikk så mye inspirasjon og syntes det var så koselig å lese blogger, og så elsket jeg å blogge selv også. Tanken på at jeg kanskje kunne inspirere andre på samme måte som de inspirerte meg, motiverte meg bare ytterligere. Jeg boblet over av motivasjon, inspirasjon og glede!
 

Nå er blogging helt annerledes.
 

Jeg føler kvaliteten på blogg generelt har gått kraftig ned. Nå er blogg bare et freakshow som handler om mest mulig misvisende clickbait-overskrifter, og “sjokkerende” utsagn og utlevering av sjela si på høyeste nivå. Det er ikke noe “stilig” over det lenger, iallfall ikke de bloggene som troner øverst i Norge. Så føler jeg også at det er veldig lite “relatable” bloggere lenger. Alle skal være divaprinsesser og være såå interessante, men hvor ble det av de ordentlige, søte, naturlige, livsglade jentene som inspirerte bare fordi de var seg selv og ikke en vandrende klisjé? De sluttet å blogge.

Det kan hende det fortsatt er mange av de fine inspirerende bloggene der ute, men det hjelper liksom ikke, for det er jo nesten ingen som leser vanlige blogger lenger. Jeg merker det selv – kjeder jeg meg mye, går jeg innom de på toppen av blogglisten, men nå er det mest på grunn av den greia med bilkrasj og ulykker, at man vil egentlig ikke se, men så klarer man ikke å ta øynene vekk likevel. 
 

YouTube – det nye blogg?

Det virker som at YouTube bare blir mer og mer populær når det gjelder livsstilsvideoer og “vlogging”. Videoer har jo alltid vært populært, men det ble kanskje brukt mest som et suppelement til bloggingen – en måte å krydre opp bloggen på i ny on ne, og nå blir det mer hovedformatet. Barna har jo allerede fått med seg det, og det er vel de som er den største gruppen av seere. Jeg føler kanskje ikke at folk på min alder er så veldig opptatt av, eller oppdatert på i det store og hele, YouTube som “bloggformat”, hvis dere skjønner hva jeg mener. For YouTube har jo vært populært i mange år, og “alle” ser på det, men ikke nødvendigvis på vloggere og livsstils-Youtubere. Dessuten er Norge enda litt lenger bak i denne utviklingen enn for eksempel USA og England, hvor slike type YouTubere lenge har vært store kjendiser.

Jeg tror at mye av grunnen til at YouTube tar over for blogg, er at vi får tilbake mye av den autentisiteten som blogg-Norge hadde for mange år siden. Gjennom video får man formidlet en historie på en helt annen måte. Spørsmålet blir om vi klarer å “ødelegge” dette også …
 

Folk er lei av det oppstilte og alle glansbildene; vi vil ha mer av det som er gjenkjennbart, det som er «relatable». Ja, man kan fake mye i videoer også, men det er ikke like lett som gjennom tekst og bilder. De færreste har gode nok videoredigeringsevner til å gjøre midjen mindre og rumpa større, og man skal være veldig god skuespiller for å fake en helt ny personlighet på video. På mange måter er video mye mer «ekte».

YouTube kan jo være like ille som blogg med clickbait og misvisende thumbnails, men man merker jo fort hvilke YouTubere som legger ut kvalitet og de som bare er der for penger og fame. Mange av de store bloggerne er jo også på YouTube nå, men man ser jo fort at det bare er mer av det samme som på bloggen: tomt og livløst innhold. Likevel får de tusenvis av visninger, så noe må de jo gjøre riktig. Eller? Det får være det samme.
 

Alle bildene er fra min egen bloggtid. Blir litt nostalgisk og litt bekymret over hvor fort tiden går.
 

I tillegg blir vi bare latere og latere, og YouTube er enkel og lett underholdning – alt du trenger å gjøre er å se på en skjerm, enten på mobilen i farta eller på en TV eller en datamaskin. Man trenger jo nesten ikke å tenke lenger. Men jeg elsker YouTube, både å se på og å laste opp videoer selv, og for meg er det nå mye mer interessant enn blogg. Når man lager egne videoer får man også brukt kreativiteten på en helt annen måte enn ved blogging, og jeg vil si det er mye mer krevende å være YouTuber enn blogger. Iallfall hvis man bryr seg litt om redigering og stortytelling. 

Hva tenker dere om dette? Er blogging døende? Er YouTube det store nå?

Monday is the day to be back at your passion

Da var det mandag igjen, men det er ingen grunn til å fortvile! Har du ikke hørt det? Monday is the day to be back at your passion. Helgene går alltid så fort, og det er da man ofte er med venner, familie og kjæreste og kanskje gjør forskjellige aktiviteter, mens det er i hverdagene jeg får gjort hobbyene mine. På kveldstid vel og merke, hehe.

Jeg klør etter å filme flere videoer og laste dem opp til YouTube! Er ikke like effektiv på redigeringsdelen, så jeg henger alltid litt «etter» der – altså jeg filmer mange videoer, men kommer ikke rundt til å redigere dem. Den delen er jo meget tidkrevende, iallfall så perfeksjonistisk som jeg er på det! Og noen ganger «gruer» jeg meg litt til å begynne å redigere en ny video, spesielt de som jeg vet kommer til å ta mange, mange timer (som reisevlogger/ferier). Og da utsetter jeg det litt til… Perfeksjonistisk og utålmodig går ikke alltid så greit sammen. Men det går fremover, da. I kveld skal jeg redigere ferdig vloggen fra Hellas, og den blir så fin! Savner den turen veldig allerede.

Denne uken skal jeg også komme ordentlig i gang med treningen! Jeg synes jeg har vært nokså flink de siste ukene likevel; begynt å gå flere og lengre turer og mer trapper på jobb og slike ting. Forrige uke meldte jeg meg inn i Elixia, så første time der blir i morgen!

 

Hva vil du få gjort denne uken?