ALENE MOT NETTROLLENE

Nylig kjøpte jeg meg Anne Brith Davidsens bok “Kvinner som hater kvinner” som handler om hennes bloggkarriere og hvordan hun har måttet håndtere hatkommentarer og hets fra alle kanter. Jeg kjøpte den fordi jeg var litt nysgjerrig, hun hadde tross alt lovet et jordskjelv på God Morgen Norge, men jeg hadde ikke noen særlig høye forventninger.

Jeg startet å lese, og syntes det var interessant nok, men kanskje klarte jeg ikke å relatere godt nok, for jeg leste bare halve og så ble den liggende noen uker.

Min egen kamp mot nettrollene
I mellomtiden opplevde jeg min egen lille kamp mot nettrollene, bare i mye mindre grad så klart, men for en som aldri har opplevd noe slags hat, var det ganske tøft. Det var mest på YouTube, hvor jeg begynte å få en del følgere, og da også flere “raringer” som følger meg. Jeg fikk flere kommentarer hver dag om at jeg måtte slutte å legge ut videoer ellers ville de hacke meg, at livet mitt var trist – slike ting. Jeg er usikker på hvor mange personer det var snakk om eller om det bare var én person som opprettet ulike kontoer. Jeg blokkerte så klart alt med en gang, for jeg var ikke interessert i å måtte se dritt hver gang jeg åpnet kommentarfeltet mitt, og det synes jeg virkelig er ens eget privilegium å bestemme som blogger eller YouTuber. Det er jo ikke akkurat snakk om sensur eller brudd på ytringsfrihet på den type kommentarer. Uansett, det var ofte mange like kommentarer, bare fra forskjellige kontoer, så det var enten flere personer som samarbeidet, eller bare én som virkelig hadde lite å gjøre.

Dislike bots
Jeg husker jeg nettopp hadde lagt ut en video som jeg var veldig fornøyd med, og etter kun fem minutter hadde den 12 dislikes (noe som absolutt ikke var vanlig for meg). Jeg skjønte ingenting… Det var jo en veldig rask respons fra 12 stk som ikke likte videoen min? Hadde jeg feilvurdert målgruppen min så grovt? Og etter bare fem minutter?

“Heldigvis” avslørte en av plagerne mine at de hadde satt opp en såkalt “dislike bot”, som jeg ikke engang visste eksisterte før dette. Det går altså ut på å sette opp en slags robot som automatisk gir dislikes til en video (tommel ned-tegn), og dette kan man tydeligvis få gratis på nettet. Det fikk meg faktisk til å føle meg bedre, for da var det bare én veldig barnslig person som hadde gitt videoen 12 dislikes, og ikke faktisk 12 stk av mine trofaste abonnenter som plutselig hatet innholdet mitt. Jeg tok det ikke så tungt, men likevel plaget det meg – hvordan kan noen hate meg så mye at de gidder å bruke tiden sin på dette?

Jeg vet hvor du bor
Selv om det var litt irriterende å slette alle disse kommentarene og blokkere de stadig nye kontoene (heldigvis tar det bare noen sekunder for meg å gjøre dette, men flere minutter for dem), så plaget det meg ikke like mye som den neste kommentaren som kom… En helt enkel kommentar med mitt fulle navn, min hjemmeadresse og mitt telefonnummer. Det var faktisk veldig ekkelt, og jeg opplevde det som en trussel. “Jeg vet hvem du er og hvor du bor”. De ville at jeg skulle vite at de visste.

Etter dette gikk jeg skikkelig i tenkeboksen. Jeg visste at jo større man blir på sosiale medier, desto mer hets og trusler vil komme. Var jeg klar for dette? Ønsket jeg at dette skulle bli en del av hverdagen min? Man føler seg så vanvittig alene når man står midt oppi dette her, samtidig som det er tusenvis av andre mennesker som opplever det samme. Enten det er bloggere, YouTubere, politikere eller andre kjente personer. Og flere av de rundt meg ble også bekymret og mente nesten at det ville være bedre å slutte og legge ut videoer (lett for dem å si, når det handler om min store lidenskap og ikke deres). Jeg tenkte over dette… Skulle jeg slutte med YouTube? Bare gi slipp på alt fordi enkeltpersoner likte å plage meg?

Burde jeg gi meg?
Selv om jeg for alvor tenkte gjennom alt dette og på om jeg burde gi meg, så ble svaret likevel til slutt: NEI. Jeg kunne jo ikke slutte med noe jeg elsket å gjøre, bare fordi et par stk ikke likte det. Plutselig ble tanken latterlig, skulle jeg liksom kutte ut en hobby bare fordi noen andre sa at jeg skulle det? Hadde det ikke vært så viktig for meg, så hadde jeg kanskje gjort det, men jeg har virkelig en stor lidenskap for videoer og historiefortelling, så å slutte med det hadde vært som å gi opp en stor del av meg selv. Det kan jeg faktisk ikke tillate at noen andre prøver å bestemme. Det er JEG som sier fra når nok er nok, og kun jeg. Tanken på å slutte med YouTube gjorde meg enda “reddere” enn å faktisk fortsette, selv med sånne kommentarer.

Likevel var kommentaren som inneholdt adressen min såpass ekkel at jeg fortsatte å tenke på det. Kom noen til å dukke opp på døra? (Ja, jeg ble superparanoid). Under denne perioden fikk jeg et desperat behov for å snakke med andre som også har opplevd det samme. Tilfeldigvis hadde en passe stor norsk YouTuber begynt å følge meg tilbake på Instagram, og ettersom vi har hatt litt kontakt frem og tilbake i kommentarfeltet på YouTube, følte jeg at nå kunne jeg kanskje spørre om råd fra henne på direktemelding. Og hun svarte med lange, utfyllende svar! Det hjalp meg faktisk mye, og et av poengene hennes var at i et land som Norge, så er det lite informasjon som faktisk er hemmelig; selv skattelistene vil jo avsløre hvor du bor. Så om noen virkelig vil finne deg, så gjør de det, men mest sannsynlig skjer det ingenting.

Jeg fant også trøst i tanken på at for eksempel Sophie Elise, som faktisk har hatt mange reelle volds- og drapstrusler rettet mot seg og er en noenlunde “forhatt” person, fortsatt er trygg og lever i beste velgående. Hvis noen virkelig vil finne henne, så gjør de det, for de fleste vet hvilket område hun bor i, og det er også filmet derfra i serien hennes. Min konklusjon ble at hvis hun er trygg, så er jeg også trygg. I teorien, i det minste.

Hjelpesløshet
Etter hvert tok jeg opp boken til Anne Brith igjen for å fullføre den, og nå følte jeg at jeg faktisk kunne relatere. Jeg forsto så utrolig godt hvorfor hun har gjort alt det “rare” hun har gjort – blant annet anmeldt flere titalls personer. Det kommer et tidspunkt hvor man bare får nok og har lyst til å kjempe tilbake. Før jeg leste boka hennes, så tenkte jeg at hun overreagerte og kanskje var litt sprø, men jeg kan ikke engang forestille meg hvordan det må ha vært for henne å få all denne hetsen i åtte år. Spesielt når den også rettet seg mot barna hennes. Da synes jeg ikke det er rart at man prøver å spore opp nettrollene, prøver å få en forklaring, eller tar det til retten.

Selvfølgelig er det alltid flere sider av en sak og man kan kanskje ikke ta alt hun skriver for god fisk, men hvis bare halvparten av det som står der er sant, er jeg villig til å ta hennes side. Tenk det konstante presset hun har levd under, hvor redd og lei seg hun har vært. Ingen kan vite hvordan det føles før man står der selv. Det jeg sitter igjen med er at vi må prøve å være litt mer medmennesker, og ikke være så raske til å dømme andre. Man vet tross alt aldri hvilken kamp de kjemper.

Viktige grep
Nå ble dette en litt dramatisk tekst og jeg er helt OK nå altså, men jeg hadde bare en god del tanker som raste i hodet mens alt dette pågikk. Plagåndene mine har gitt seg for nå, selv om jeg vet at det ikke vil være min siste erfaring med sånne som dem om jeg fortsetter å vokse på YouTube. Nå føler jeg i hvert fall at jeg vet mer hvordan jeg skal tenke og håndtere det. Noe av det viktigste jeg gjorde, rent sikkerhetsmessig, var å slå på 2 step verification på alle de store mediene for å gjøre det MYE vanskeligere å bli hacket (det vil si at man for eksempel må få en melding på mobilen hver gang man vil logge på et nytt sted, så det hjelper ikke for hackerne å bare å gjette passordet til noen). Spesielt er det viktig å ha dette på Gmail-kontoen sin (den man bruker til YouTube). Tenk at jeg ikke hadde det før engang… Det er viktig å gjøre! Gjør det med EN GANG, om du ikke har det. Jeg har også valgt å reservere meg mot nummeropplysning, sånn at adressen min ikke dukker opp på 1881 og lignende sider. Det er også ganske betryggende. Jeg vet likevel at om man virkelig vil ha tak i adressen min så kan man nok finne den på en måte, men jeg trenger ikke å gjøre det så lett for dem.


Husk at du kan abonnere på kanalen her: www.victoriaven.no

 

Har noen av dere noen lignende opplevelser? Hva tenker dere om dette?

 

Filmer fortsatt 1 sekund hver dag

Hei dere!

Nå føler jeg det er lenge siden jeg bare har skrevet her inne, så her kommer en liten update.

Jeg trives veldig godt i ny jobb, og synes det er kjempefint å være på et nytt sted! Stort sett skal jeg jobbe hele sommeren, så jeg håper å få til en ferie utpå høsten istedet. Ellers ikke så mye annet å melde der, annet enn at det er spennende arbeid og jeg er veldig glad for å ha fått denne muligheten.

I dag har jeg følt meg veldig produktiv, for jeg har nemlig gjort noe jeg har tenkt at jeg skulle ha gjort lenge. Du vet, det er alltid de tingene man tenker at man snart må gjøre, men så er det ikke veldig viktig så da kan det utsettes, men så føles det ikke så bra likevel. Greia er at jeg filmer (fortsatt) et sekund hver dag, for å sette det sammen til en ferdig video når 2019 er over. Det høres kanskje litt slitsomt ut, men jeg har heldigvis en app som jeg legger klippene inni, som en slags kalender, og da går det veldig greit av seg selv så lenge jeg husker å faktisk filme. Men på grunn av bedre kvalitet filmer jeg ofte med vlogkameraet mitt, og så tenker jeg at jeg skal overføre klippet til mobilen senere for å legge det inn i appen, men da tar det gjerne litt tid før det faktisk blir gjort. Plutselig har det samlet seg opp mange tomme dager gjennom flere uker, og det føles ikke bra. Over til poenget, i dag har jeg gått gjennom videoklippene jeg har på PC-en og faktisk overført de til mobilen og tettet alle hull som finnes, så nå har jeg igjen et komplett 2019 – så langt.

Nå er vi faktisk snart halvveis i året, så tiden går virkelig fort! Gleder meg til å se det ferdige resultatet. Husker hvor gøy det var å avslutte 2018 og vite at jeg har en fullstendig ferdig film fra året. På en måte føles det som en “gratis” film å legge ut på YT også, for arbeidet har jeg gjort sånn litt og litt, og så tar det veldig kort tid å legge på musikk og alt det der når hele filmen fra appen er nedlastet, og så rett på tubern. Så det blir bra.

Sånn ser det ut i appen:

Hvis jeg ikke har lagt inn noe klipp for en bestemt dato, vil den ruten bare være blank og bli et mellomrom. Nå er heldigvis alt oppdatert!

Om du er nysgjerrig på hvordan resultatet blir etter denne “challengen”, så kan du sjekke ut mitt 2018 her:

Nå er det leggetid, en ny uke venter i morgen. Ha en super uke folkens!

 

Min 17. mai

Hei dere! Håper alle hadde en kjempefin 17. mai-feiring. Her kommer noen bilder fra min dag!

Dagen startet med champagnefrokost hos venner. Veldig standard, haha. Deretter dro vi til sentrum for å se på barnetoget og vinke til kongefamilien, som var på plass som alltid. Vet at det er mange som ikke bryr seg så mye om kongefamilien på 17. mai, men jeg synes det er så koselig! Derfor er jeg veldig glad for at vi fikk med hele følget vårt til slottet, så vi fikk krysset av det på listen. Da får jeg max 17. mai-stemning!

Senere dro Sindre og jeg bortover til Christian Radich på Tjuvholmen. Det er altså en båt (skip?), og den har jeg som regel vært på hvert år siden jeg var liten, for pappa får billetter gjennom jobben. Der får vi lett servering som pølser, brus og skolebrød mens vi slapper av mellom slagene. Helt genialt egentlig, for det er jo både umulig å komme inn noe sted i byen på 17. mai uten enten bordreservasjon, eller å stå i kø i lange tider + at det er veldig dyrt i tillegg!

Vi var vanvittig heldige med været, da! Hvem hadde trodd det skulle være sånn for bare en uke siden!? Nesten så det var litt for varmt, haha. (Burde ikke klage på det, men virkelig, jeg holdt på å besvime mot slutten). Jeg dro hjem rundt kl. 17.30, for da følte jeg at jeg hadde fått nok av byen og varmen. Resten av kvelden slappet jeg bare av hjemme og spiste god mat med familien.

Bunaden min heter forresten Lundeby, og den er fra Solør i Hedmark. Den er veldig mye brukt i Oppland også. Både mamma og pappas slekt er fra Solør (og mamma er selv oppvokst der), så det er derfor jeg har bunad derfra. Men nå de siste årene har jeg virkelig vurdert å kjøpe en bunad til, nemlig Oslo-bunaden. Er det crazy å ha to bunader? Jeg er glad i bunaden min, men de som kjenner meg vet at jeg ikke trives så godt i svart eller for mørke klær – jeg elsker FARGER!

Så jeg skulle gjerne hatt en bunad jeg følte meg ekstra fin i, og jeg har virkelig forelsket meg i Oslo-bunaden, altså den lyseblå. Den mørkeblå er uansett litt for lik den jeg har nå til at det ville vært “vits”. Herregud, så nydelig den er. Så ville det også føltes bra å ha bunad fra Oslo fordi jeg er en 100% Oslo-jente, og veldig glad i Oslo og stolt av å komme herfra. Så det ville vært fint på mange måter å ha den bunaden. Det blir nok ikke helt ennå i så fall, men jeg tror jeg skal begynne å spare veldig gradvis.

Hva synes dere om Oslo-bunaden?

Her er dagen min i video:

Ville tilstander

Heisann og hoppsann!

Er det flere enn meg som fortsatt ikke har kommet over Game of Thrones-episoden fra i går?! For en episode… (Jeg skal ikke spoile noe!) Ville tilstander. Virker som det er så mange som er skuffet over denne sesongen, noe jeg skjønner til en viss grad, men samtidig ikke. Det er kanskje en del ting som ikke henger helt på greip, mye er litt forhastet, men jeg har likevel kost meg masse! Det har vært spennende fra start til slutt, hver eneste episode. Tenk at om mindre enn en uke er det hele over. Iallfall frem til vi får spinoff’en – eller prequel, da. Kommer sikkert til å se på det også. Vet at mange ikke har helt troen på det, men jeg tror faktisk det kan bli ganske bra!

Ellers har jeg kjøpt meg nye sko, nærmere bestemt et par svarte Buffalo! Jeg synes fortsatt det er sykt hvor populært sånne type sko har blitt igjen. Tror absolutt alt som har vært på moten i tidligere år kommer tilbake – tror faktisk det er veldig lite vi ikke har sett igjen? I år er for eksempel sykkelshorts tilbake nok en gang (og så snakket jeg om rumpetasken i dette innlegget). Husker jeg rocket sykkelshorts ganske heftig rundt 2009, og det var vel ikke første gang det var trendy heller. Alle trender resirkuleres. Noe som er veldig kult, for jeg både elsker monstersko fra 90-tallet og sykkelshorts!

Sånn ser de altså ut. Helt svarte. Monster. Kule. De er mer normale svarte i virkeligheten, det ble fanget opp litt rart på kameraet.

Hva synes dere?

Når alt er over begynner likevel noe nytt

Hei hei!

I dag har jeg hatt en nokså produktiv dag, hvor jeg blant annet har fått spilt inn to videoer til YouTube. Sannsynligvis får jeg redigert ferdig en av dem før kvelden er omme også! Elsker når jeg er in the zone og får gjort alt jeg har planlagt.

Dagen er ikke den samme uten min daglige islatte! (Som jeg har blitt veldig flink til å lage hjemme, og ikke kjøpe ute hele tiden, hehe).

Mai er som regel en av de beste månedene i året for meg, så jeg er så glad for at vi endelig er der. Det har vel mye med årstiden å gjøre, at det blir mye varmere igjen og alle kommer ut av dvalen sin. Så på en måte er jeg livredd for å “gå glipp av noe”, selv om jeg ikke er helt sikker på hva det skulle være. Jeg er redd for å blunke, og at det plutselig er vinter igjen. Så jeg ønsker å jobbe mer med å være til stede, ikke bare vente på helgen, vente på ferie og så videre. Få ting gjort. Prøve å bruke dagene og ettermiddagene for alt det er verdt. Ta mange fine bilder, jobbe med kanalen. Gjøre ting i dag som jeg vil takke meg selv for i morgen og alt det der.

Jeg håper det blir en helt fantastisk sommer! Samtidig vet jeg at jeg må jobbe for det selv, og det er jeg helt klar for. Det er på tide å slutte og sove, og start doing stuff.

I kveld skal jeg kose meg med god middag med familien. Klarer nesten ikke vente på maten! Det er både en forbannelse og en velsignelse å være et ekte matvrak… Forbannelsen er at det er vanskelig å gå ned i vekt, det er dyrt, og man bruker veldig mye tid på å tenke på mat. Samtidig er det en velsignelse, for tenk så mye automatisk glede man får i hverdagen av å nyte god mat! Jeg lurer veldig på hvordan det er å være en sånn person som ikke bryr seg så mye om mat. Det er bare helt uvirkelig for meg. Jeg lever helt klart for å spise, og ikke bare spiser for å overleve. Mat er livet.

Vi blogges!

Nice var nice, og Cannes var…?

Herregud, da var jeg plutselig tilbake fra Frankrike!

Turen gikk vanvittig fort, mye fortere enn jeg hadde forventet. Vi fikk likevel brukt tiden relativt godt og har opplevd mye på kort tid, så tenker jeg tar det litt og litt i flere innlegg. Selvfølgelig kommer det også en vlog fra turen! Gleder meg veldig til å begynne og redigere på den – eller gleder meg mer til den er ferdig så jeg kan vise den frem! Det tar mye lenger tid å redigere videoer enn å lage blogginnlegg, som er litt kjedelig til tider. Spesielt reisevlogger synes jeg tar ekstra lang tid. Men det kommer!

Her er to av antrekkene mine fra turen:

Jeg var superspent på hotellet vårt! Det var jeg som sto for hele planleggingen av turen, og det er forsåvidt noe jeg synes er helt greit og trives godt med (litt kontrollfreak kanskje), men da står jo alt på meg også hvis det er totalt krise. Nå er det ikke sånn at jeg bestemme alt altså, men duden min liker at jeg tar litt ansvar i blant, så ting blir gjort. Hehe! Er iallfall såå glad for at vi endelig fikk til en tur!

Valg av hotell falt på Okko Hotels i Cannes (de har tydeligvis flere avdelinger i Frankrike), og vi syntes begge to at det var et meget godt valg. Heldigvis! Hotellet var omtrent i samme bygg som togstasjonen, noe som var veldig greit ettersom vi tok fly til Nice, og tog derfra til Cannes. Da var det bare å gå to minutter fra toget til hotellet. Kunne ikke blitt bedre, det! Hotellet hadde nærmere 2000 omtaler på booking.com med 9 i gjennomsnitt, så jeg tenkte at det måtte være et greit hotell.

Selve rommet var ganske lite, men samtidig stort nok til det man trenger. Veldig moderne og fint! Meeeget moderne, for ser dere den hvite “boksen”? Det er badet. Og ja, man ser både ut og inn mellom de sprekkene. Så dette er helt klart ikke rommet for de som ikke kjenner hverandre så godt eller har sjenert blære, haha. Men det funket helt fint for oss! Det var også en veldig god dobbeltseng, og så fulgte det med safe på rommet, og vi fikk hver dag fylt på med et par vannflasker (gratis) på rommet. Det som kunne gjort rommet enda bedre er et lite kjøleskap, men det er jo egentlig ikke et must. Vi var ikke så mye på hotellet uansett!

Vi merket ikke så mye til støy, med mindre vi hadde vinduet oppe (det var AC der uansett), for da hører man litt av hvert fra gaten. Det var jo veldig sentralt. Men vi hørte ikke noe til toget for eksempel, noe som er litt overraskende med tanke på hvor nærme togstasjonen det er.

Det var frokost inkludert, og man kunne også gå og spise mat/småsnacks på kvelden helt gratis. Da var det også bare å forsyne seg med kaffe, vann og brus også, så lenge man satt i spiseområdet og ikke tok med på rommet. Frokosten var kjempegod! Den var relativt enkel med blant annet det man ser på bildet, og så kokte vi også egg selv. Egg er seriøst noe av det beste jeg kan få til frokost. Det var også pannekaker der og annen søt bakst, så mer enn det kan ikke jeg be om til frokost iallfall!

Vi rotet litt fra flyplassen i Nice og til togstasjonen, men det ordnet seg og vi var på hotellrommet i Cannes rundt kl. 15 og klar for å utforske byen. Vi fulgte promenaden og fant raskt ett av stedene på listen min, nemlig bygget hvor Cannes filmfestival holdes hvert år (Palais des Festivals et des Congrès). På bildet ser man jo de berømte trappene alle kjendisene står foran og så videre. Men det er jo ikke alt bygget blir brukt til (filmfestivalen er i mai hvert år), så da vi var der var det for eksempel et Porsche-event som foregikk. Spennende for de som er interessert i sånt… ikke vi, haha.

Etter sånn cirka ti sekunder blir man lei av å stirre på noen trapper, så det som var hakket mer interessant var å se Cannes sin “walk of fame” som er plassert rundt bygget. Der har mange kjente skuespillere lagt igjen håndavtrykkene sine, som Angelina Jolie, Nicole Kidman, Sylvester Stallone, Nicolas Cage, Jodie Foster, Meryl Streep og Cameron Diaz.

Sindres hånd passet ganske bra i Mel Gibson sin.

Vi tok også en tur til havnen for å se på alle de fancy båtene og yachtene. Det er sykt hvor rike folk er! Da vi gikk og så på håndavtrykkene satt det en tigger der, skitten og fattig, og så rett borti ligger havnen med all denne rikdommen… Fikk meg til å tenke på hvor store forskjeller det er i verden, hvor fort man finner kontrastene. Hvor urettferdig det er at noen har alt, mens andre har ingenting. Sånn sett føler jeg meg nokså rik likevel, selv om jeg mest sannsynlig aldri kommer til å eie en yacht. (Ikke at jeg trenger det – må sette pris på det man har!)

Dette var bittelitt fra turen, og så kommer det mer senere. Vi var også en tur i Monaco som jeg skal fortelle om. Det var virkelig en superfin tur!

Har noen av dere vært i Cannes før?

HVA ER GREIA MED GOD PÅSK?

Det er en ting jeg virkelig ikke skjønner, og det er greia med å si “god påsk” istedenfor påskE. Hva skjedde med e’en? Det er så teit, haha. Ser folk bruke det spesielt på instagram og blogger. Tror kanskje det kommer fra svensk? Jaja… Nå er iallfall påsken over for denne gang, og for min del har den vært veldig rolig og avslappende.

Her er noen flere randome tanker jeg sitter med i dag:

  • Lurer på om blogging kommer til å dø ut fullstendig snart? Merker det er veldig rolig på blogg.no, og det er ikke akkurat mange sidevisninger man må ha per dag for å komme på topp 100. Er det en del av strategien til nye blogg.no, eller er det bare så lite interesse for blogger nå for tiden?

  • Jeg føler at jeg burde begynne å se flere dokumentarer, iallfall se programmer som kan lære meg noe. Med så mye “dritt-TV” og serier man har tilgjengelig i dag, gjør man seg selv stadig dummere og dummere ved kun å se på det. Det er i hvert fall sånn jeg føler det. Det er så mange hovedsteder i verden jeg kunne på rams før, men som jeg nå har glemt. Så kunne jeg alt av årstall og historiske begivenheter, om planeter og universet og alt mulig. Der skal det friskes opp!
  • Brynene mine er ikke noe jeg har gjort så mye med, sånn noen gang egentlig – jeg bare napper og fyller inn med litt farge når jeg sminker meg. Så begynte jeg å tenke på om andre egentlig synes at jeg har helt forferdelige bryn, uten at jeg vet det. De er langt fra instagram perfect, men tror ikke det er så mye jeg kan gjøre med de heller akkurat. Hmm.

  • Jeg har begynt å høre mer på podcast igjen, og nå har jeg virkelig begynt å like “Jentesnakk”. Det er med Pilotfrue og to venninner. Ble nysgjerrig på grunn av Pilotfrue, kjent profil og alt det der, men ble værende på grunn av venninnene, Kaja og Desiree. Synes alle tre er veldig søte, og vennskapet deres virker så fint og koselig. Så nå driver jeg og hører meg gjennom alle episodene og koser meg med det. De har meget behagelige stemmer, så det er nesten litt søvndyssende, haha.
  • Tror dere alle er vegetarianere i fremtiden? Eller så nært som det går? Det blir bare mer og mer populært å spise vegetar- eller veganmat, og nå har det blitt så mange bloggere og influencere som fremmer en slik livsstil. Det er jo ikke annet enn bra! Jeg prøver også å redusere kjøttspisingen, og lagde min første rett av tofu i påsken. Det ble faktisk veldig bra og motiverte meg til å prøve mer. Spennende!

Spreke i vårsola

Hei dere! Det er så utrolig deilig at det begynner å bli varmere i været nå, selv om jeg virkelig synes det er på høy tid å skru over til sommer snart. Nå ja, vi er jo bare i midten av april, men når mai kommer synes jeg det burde være VARMT.

For noen dager siden ringte Nora og spurte om jeg ville være med og gå tur i østmarka, noe jeg brått sa ja til. Har et ønske om å bli litt sprekere, og så var det jo så fint vær! Siden jeg var med Sindre ble han også med, så det ble en veldig koselig tur opp til Mariholtet-stua.

Meg og Nora <3

Nora hadde med kaffe til oss, og det var sykt godt! Kaffe er alltid godt, men alt smaker jo enda bedre ute i naturen.

Dette tok vi med selvutløser, noe som minnet oss skikkelig om gamledager. Man tar liksom ikke så mange bilder med selvutløser på den måten lenger, haha!

Luftet den glitrende rumpetasken min!

På turen hadde vi en lang samtale om hvor syk mobilbruken i dagens samfunn har blitt. Det er jo ikke uvanlig at man sitter og snakker med en person, og så plutselig tar den andre opp mobilen for å sjekke noe (uviktig), og ofte reagerer vi ikke på det engang. Men når man tenker over det, hvor frekt er det ikke at man bare tar opp mobilen og melder seg helt ut på den måten? Det er jo egentlig skikkelig respektløst, men det er ikke alltid jeg tenker over det, både når jeg gjør det selv eller den andre personen gjør det, for det har bare blitt så utrolig vanlig.

Det er noe veldig befriende med å ikke sjekke mobilen hele tiden, for eksempel det å la den være i et annet rom enn det man oppholder seg i, så det er noe jeg vil bli flinkere til. På jobb har jeg ofte latt mobilen ligge igjen på pulten når jeg går til lunsj, og det er veldig deilig å ha denne pausen hvor man ikke frenetisk sjekker apper eller trenger å snakke med noen andre enn de man spiser lunsj med.

Hva tenker dere om dette?

Full sirkel

I dag hadde jeg min siste arbeidsdag! Det er mange blandede følelser her. Det er trist at det ikke var stedet for meg, og jeg kommer til å savne flere ansikter, men samtidig er det jo også en befrielse. Nå kan det bare gå én vei herfra, og det er OPP!

Jeg er litt rar når det kommer til “ritualer” og alt det der, men jeg syntes det var veldig passende å ta på meg det samme som jeg hadde på meg min første arbeidsdag der. Det er ganske nøyaktig ett år siden. Genseren jeg hadde på er veldig fin, da!

April 2018, ung og håpefull og spent på hva som ventet…

 

April 2019, 1 år senere, en jente som tar med seg veldig mye lærdom og mange erfaringer videre, både på godt og vondt!

Jeg synes det virker som mye mer forskjell enn bare 1 år på disse bildene, eller er det bare noe jeg synes fordi det er meg selv? Det er ingen tvil om at jeg kler blondt hår best, etter min mening. Selv om det er mitt 100% naturlige hår jeg har på det første bildet (burde man ikke alltid kle sin naturlige hårfarge best?) Det er vel kanskje noen av dere som leser dette som kanskje er uenig med meg og mener det brune er finest på meg.

Så nå starter jeg offisielt påskeferie, som jeg skal nyyyte i Oslo med gode venninner <3

Ha en fortsatt fin påske dere også!